Klassekampen intervjuer forlagsveteranen Bjørn Smith-Simonsen den 2. januar på hans 70 års dag. Smith-Simonsen kan ifølge Klassekampen skilte med en ansiennitet på 64 år i norsk bokbransje (han startet sin karriere i farens boktrykkeri allerede i seksårsalderen)!

Smith-Simonsen er ikke spesielt positiv til utviklingen faglitteraturen har hatt de siste 20 årene.
– Jeg er opptatt av å spre alvor, sier han til Klassekampen, og fortsetter:
– Det har foregått en svingning fra alvor til underholdning, fra seriøsitet til tull og tøys. Det gjelder generelt i kulturen, men i høyeste grad også innen sakprosaen. Han er skeptisk til at norsk sakprosa stadig oftere spiller på skjønnlitterære fortellergrep og virkemidler.
– Nå er det blitt vanskelig å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur, sier Smith-Simonsen og viser blant annet til bøkene som var nominert til Brageprisen i kategorien sakprosa.

Bøker skal være alvorlige, påpeker han.
– Det trenger ikke nødvendigvis være riktig alt som står der, for det er et krav som blir filosofisk vanskelig, men det er viktig at bøkene er alvorlig ment.

Journalist Dag Eivind Undheim Larsen spør Smith-Simonsen om hvorfor det er så galt å myke opp sakprosatekster med litterære virkemidler. Utviklingen har gått så langt at det har blitt helt absurd, mener Smith-Simonsen. Det er ikke bare noe som rammer faglitteraturen vi holder på med, nå blir til og med matematikere oppfordret til å formidle sine resultater med gode historier.

Samtidig presiserer jubilanten:

– Jeg er ikke mot morsomme historier, men som forlegger vil jeg bidra til å spre alvor i alle kanaler.