Om norskfaget

Gudmund Hernes. Photo: Thor Nielsen, Trondheim/NTNU Comm.
Gudmund Hernes. Foto: Thor Nielsen, Trondheim/NTNU Comm.

I Morgenbladets utgave 22. januar skrev tidligere utdanningsminster og fast skribent i Morgenbladet, Gudmund Hernes om utviklingen i norskfaget i skolen. Med essayet Samfunnets store speil slenger Hernes seg på debatten som tidligere har gått i Klassekampen, og som vi har skrevet om her, der de nye læreplanene kritiseres for å ha fjernet anbefalingene om hva som burde leses.

Professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, svarer ham i denne utgaven av Morgenbladet. I debattinnlegget Hernes og norskfaget kommer han med tre korrektiver til Hernes’ artikkel. Vi skal her prøve oss på en kort oppsummering av debatten.

Kjell Lars Berge Foto: Ram Gupta
Kjell Lars Berge Foto: Ram Gupta

Hernes refererer til professor Ole Karlsen ved Høgskolen i Hedmark som sier at Kunnskapsløftet «er i ferd med å utradere den klassiske norske litteraturen». Berge mener at dette ikke er tilfellet og at den nye læreplanen heller tilkjenner norsklærerne kompetanse i og tillit til å velge kvalitetslitteratur selv.

Hernes og Berge virker også uenige i hva literacy begrepet egentlig innebærer. Hernes definisjon av literacy er: «allmennkunnskap. Det du trenger å vite for å skjønne og samhandle». Og i denne definisjonen fremhever han viktigheten av at vi som kulturfellesskap også deler de samme referansene: «Peer Gynt er ikke sommeravløseren på Gjendesheim. Skrik er ikke en karnevalsmaske. Ibsen ikke en ringvei eller et parkeringshus».

Berges forståelse av literacy derimot er det å mestre skriving og læring på avansert nivå og: «Det innebærer å bruke lese- og skriveferdigheter til å tilegne seg innsikter som går ut over den umiddelbare erfaringen og det hverdagslige snakket».

Det tredje og siste punktet i Berges korrektiv er at Hernes hevder at det å lese sentrale tekster fra teksthistorien skulle stå i motsetning til det å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter. Berge mener at dette slett ikke er tilfellet, morsmålsfaget har alltid ivaretatt både lesing av kulturens viktigste tekster på den ene siden og det å ytre seg muntlig og skriftlig på den andre.

Tidsskriftet Sakprosa i ny drakt

Ida Andersen
Ida Andersen. UiB

Det seks år gamle online-tidsskriftet Sakprosa presenteres nå i flunkende ny drakt. For første gang bringer tidsskriftet dessuten en debattartikkel, idet retorikkprofessor Christian Kock, kjent bl.a. for boka De svarer ikke. Fordummende uskikke i den politiske debat (2011), svarer på Andersens kritikk, imøtekommende og kunnskapsrikt.

Er strategisk handling uetisk i politikken?

Christian Kock. KU
Christian Kock. KU

Nei, svarer Ida Andersen (Universitetet i Bergen) i nyttårsutgaven av tidsskriftet Sakprosa. Men Christian Kock (Københavns Universitet) har langt på vei utlagt Jürgen Habermas slik. Den store tyske sosiologen og filosofen avviser ikke strategisk handling som illegitim, hevder Andersen.  Dessuten, fortsetter hun: Kock setter opp for trange retoriske rammer rundt anstendig politisk debatt.

Les selv!

Forum för textforskning 11

Logo Södertörns högskola

Til sommeren holdes den ellevte konferansen i serien Forum för Textforskning (FoT 11). Denne gangen arrangeres den ved Södertörns högskola, i Stockholm, 13-14 juni 2016. Temaet for konferansen er kritiske tekstanalyser.

Konferansen har tradisjonelt rettet seg mot tekstforskere med språkvitenskapelig bakgrunn, men er også åpent for foredrag og workshoper relatert til tekstanalyse og tekstforskning i  en videre betydning.

«Vi hoppas på bidrag inom många områden: diskursanalys, retorik, skrivforskning, läsforskning, språkteknologi, skriftbruksforskning, översättning, litterär stilistik, läsbarhetsforskning, facktextforskning, forskning om skolans och högskolans texter, myndighets- och marknadskommunikation och mycket mer.»

Til konferansen planlegges en fagfellevurdert utgave av skriftserien Text- och samtalsstudier från Södertörns högskola (Södertörn Discourse Studies) som regnes med i det norske «tellekantsystemet» for  vitenskapelig publisering.
Tidsskriftet tar gjerne imot bidrag knyttet til konferansetemaet kritiske tekstanalyser.

Hovedforelesere er:

·         Michal Krzyzanowski, Örebro Universitet
·         Melani Schroeter, University of Reading
·         Anders Björkvall, Stockholms universitet

Alvor i alle kanaler

Klassekampen 02.01.15, side 32-33
Klassekampen 02.01.15, side 32-33

Klassekampen intervjuer forlagsveteranen Bjørn Smith-Simonsen den 2. januar på hans 70 års dag. Smith-Simonsen kan ifølge Klassekampen skilte med en ansiennitet på 64 år i norsk bokbransje (han startet sin karriere i farens boktrykkeri allerede i seksårsalderen)!

Smith-Simonsen er ikke spesielt positiv til utviklingen faglitteraturen har hatt de siste 20 årene.
– Jeg er opptatt av å spre alvor, sier han til Klassekampen, og fortsetter:
– Det har foregått en svingning fra alvor til underholdning, fra seriøsitet til tull og tøys. Det gjelder generelt i kulturen, men i høyeste grad også innen sakprosaen. Han er skeptisk til at norsk sakprosa stadig oftere spiller på skjønnlitterære fortellergrep og virkemidler.
– Nå er det blitt vanskelig å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur, sier Smith-Simonsen og viser blant annet til bøkene som var nominert til Brageprisen i kategorien sakprosa.

Bøker skal være alvorlige, påpeker han.
– Det trenger ikke nødvendigvis være riktig alt som står der, for det er et krav som blir filosofisk vanskelig, men det er viktig at bøkene er alvorlig ment.

Journalist Dag Eivind Undheim Larsen spør Smith-Simonsen om hvorfor det er så galt å myke opp sakprosatekster med litterære virkemidler. Utviklingen har gått så langt at det har blitt helt absurd, mener Smith-Simonsen. Det er ikke bare noe som rammer faglitteraturen vi holder på med, nå blir til og med matematikere oppfordret til å formidle sine resultater med gode historier.

Samtidig presiserer jubilanten:

– Jeg er ikke mot morsomme historier, men som forlegger vil jeg bidra til å spre alvor i alle kanaler.