Sakprosa for barn og unge ikke fullt så bra?

Guri Fjeldberg
Guri Fjeldberg

Vi startet forrige uke med å skrive at sakprosa for barn og unge blir bedre og bedre, denne uken nyanserer vi bildet.

101 - de beste barne- og ungdomsbøkene 2005 - 2015
101 – de beste barne- og ungdomsbøkene 2005 – 2015

Guri Fjeldberg har skrevet boka 101 – de beste barne- og ungdomsbøkene 2005-2015, der hun presenterer hver av de 101 beste bøkene utgitt for barn og unge i Norge de siste ti årene, både norske og oversatte verk. Listen uten kommentarer finner du på bloggen De 101 beste. Av disse 101 bøkene er det bare 15 som er sakprosa for barn og unge. Fjeldberg hevder i artikkelen – Markedet skriker etter flere og bedre sakprosabøker for barn og ungdom at en grunn til dette kan være at «Forlagene satser på store kommersielle utgivelser rettet mot et bredt publikum. Målet er å ikke skremme noen fra seg, men sakprosaen er ofte på sitt beste når den er rettet mot spesielt interesserte.»

Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, Steffen Sørum, har et sterkt engasjement for sakprosa. Han mener «Det er et nasjonalt ansvar å sikre barn og unge sakprosalitteratur på norsk.», men at det har vært for vanskelig å satse på sakprosa med den eksisterende innkjøpsordningen.

Arne Vestbø i Kulturrådet har forståelse for at forlagene opplever det som en økonomisk risiko at bøkene må være ferdigstilt før Kulturrådet vurderer innkjøp.

– Derfor har Kulturrådet nå bestemt seg for å inkludere sakprosa for barn og unge inn under produksjonsstøtteordningene, slik at forlagene kan søke om penger før de lager bøkene.

 

 

Bedre sakprosa for barn og unge

Kart_forside_highresIngvild Bræin skriver i en kommentar i Klassekampen 14.11.2015 at det ser ut som det er en ny vind innenfor sakprosa for barn og unge. «Det er mange forseggjorte bøker, det er høy bevissthet om at de visuelle og tekstlige elementene i bøkene skal tale samme sak, dra formidlingslasset sammen. Jeg mistenker sågar at det er meningen at leserne skal kose seg mens de leser, og lære gjennom kvalitet i alle ledd. Kan dette ha sammenheng med den økende interessen for sakprosa blant barn og unge? Foreningen !Les sitt sakprosa-magasin Faktafyk er så populært at hundrevis av ungdomsskoler står på venteliste for å motta bladet i 2016.»

Bræin trekker også frem «Kart for oppdagere og eventyrlystne» av Aleksandra Mizielinska og Daniel Mizielinski. Denne boken er oversatt av Simon Stranger som kommer til Verden i Bergen på lørdag 28. november for å snakke om akkurat denne boken. Boken gir en oversikt over nesten alle land i verden og hvilke dyr som lever der, hva slags mat innbyggerne liker å spise, og hva de gjør på fritiden. Boken har vunnet en rekke priser, er solgt til utallige land og ble kåret til Årets barnebok av bokhandlerkjeden Waterstones i 2013. Bræin trekker også frem andre oversatte praktbøker ««Animalium» av Katie Scott og Jenny Broom er et slags museum i bokform, med en håndtegnet samling av dyr fra hele verden. Her kan man «vandre rundt» og lære om ulike dyrearter og deres utvikling. Jo Nelsons oppfølger «Historium», som kom nå i høst, er også et museum, med ulike «saler» for hver verdensdel, der vi kan lære om ulike sivilisasjoner gjennom tidene. De håndtegnede illustrasjonene er av smykker, vaser, våpen og statuer, og gir følelse av museal historie, men illustrativt gjengitt musealitet. «