Artikkelopprop til temanummer av tidsskriftet Sakprosa: «Teksthistoriske perspektiver på naturvitenskapelig formidling i Norden fra 1700-tallet til i dag»

Boa constrictor imperator: illustration of the specimen described as Boa constrictor eques by Eydoux &, 1852

Et temanummer av tidsskriftet «Sakprosa» skal publiseres 15.4.2016. Tidsfristen for innlevering av bidrag til vurdering er 1.2.2016.

Dette nummeret inviterer forskere og forskerrekrutter fra alle fag til å ta for seg naturvitenskapelig, skriftlig formidling i Norden innenfor perioden 1700-2015, og se på dette i et teksthistorisk perspektiv. Videre inviteres forfatterne til å trekke linjer fra teksthistorien til situasjonen i dagens nordiske samfunn – eventuelt også i internasjonalt, komparativt lys. Med naturvitenskap menes her både biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi, men også medisin, matematikk, farmasi, jordbrukslære og geografi. Temanummeret vil være et bidrag til prosjektet NatNor, som er under utvikling i forbindelse med UiOs Norden-satsning. Noen interessante tilnærminger kan være, men er ikke begrenset til:

– I hvilken grad har det blitt gitt uttrykk for nasjonal og nordisk identitet i allmennrettet naturvitenskapelig formidling?

– Hvilken rolle har frivillige organisasjoner spilt i formidlingen av naturvitenskapelig innsikt?

– Hvordan har forholdet mellom den faginterne og den allmenrettede tekstlige formidlingen sett ut på ulike tider? Har den endret seg? Innebærer popularisering alltid en forenkling?

– Hva har karakterisert forholdet mellom faglighet/logos og stimuli/pathos i den allmenrettede og didaktiske formidlingen av naturvitenskap?

– I hvilken grad stilles det andre språklig-retoriske krav til naturvitenskapelige tekster sammenliknet med tekster fra andre vitensområder?

– Hvordan har formidlingen påvirket praksis og ideologi omkring helse og idrett?

– Hvilken innvirkning har formidlingen hatt på nyere tids engasjement for natur og miljø?

– Hvilken innflytelse har naturvitenskapens formidling hatt på språk og metaforbruk i andre felt som økonomi, politikk, psykologi, kunst og religion?

– Hva karakteriserer forholdet mellom naturvitenskapelig og humanistisk formidling, sett på som to ulike vitenskapskulturer (Snow 1959), og deres påvirkning på samfunnets oppfatning av autoritet og sannhet?

Nummeret vil som nevnt ta for seg tekst. Her inkluderer vi verbalspråklig, skriftlig tekst, numeriske tegn, tabeller, illustrasjoner, samt også layout og materialitet, men også for eksempel publiseringspraksis og andre mer overordnede, tekstrelaterte temaer. Tross tidsskriftets hovedinnretning hilses også undersøkelser av naturvitenskapelige nedslag i skjønnlitteratur velkommen. Artiklene skal publiseres på skandinaviske språk, unntaksvis på engelsk. Det er opprettet en egen nordisk redaksjon for temanummeret:

Professor Mona Forsskåhl, Universitetet i Tampere: mona.forsskahl@nulluta.fi

Forlagsredaktør Thore Lie, Gyldendal norsk forlag: thore.lie@nullgyldendal.no

Førsteamanuensis Sissel Myklebust, Universitetet i Oslo: sissel.myklebust@nulltik.uio.no

Professor Johan Tønnesson, Universitetet i Oslo, som også er tidsskriftets hovedredaktør: johan.tonnesson@nulliln.uio.no

De ti viktigste bøkene om krigen

Juryen bestående av Espen Søbye, Hans Fredrik Dahl, Synne Corell. Foto: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Juryen bestående av Espen Søbye, Hans Fredrik Dahl, Synne Corell. Foto: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

I forbindelse med norsk sakprosafestival har en jury bestående av historiker, forfatter og kritiker Espen Søbye, professor emeritus Hans Fredrik Dahl og Synne Corell, historiker og forfatter, laget en liste over de ti bøkene som de mener har vært mest betydningsfulle for vårt syn på andre verdenskrig i Norge. Listen er som følger (oppstilt kronologisk):

Lise BørsumFange i  Ravensbruck, Oslo 1946

Helge Krog6te kolonne -? Om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring, Oslo 1946

Asbjørn SundeMenn i mørke, Oslo 1947

Asbjørn Sunde, menn i mørket
Asbjørn Sunde, menn i mørket

Magne Skodvin, Striden om okkupasjonsstyret i Norge fram til 25.september 1940. Oslo 1956

Herman Sachnowitz (og Arnold Jacoby), Det angår også deg, Oslo 1976

Bjørn Bjørnsen, Det utrolige døgnet, Oslo 1977

Guri Hjeltnes, Hverdagsliv, Bd. 5, Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945. Oslo 1987

Eystein Eggen, Gutten fra Gimle, Et NS-barns beretning,
Eystein Eggen, Gutten fra Gimle, Et NS-barns beretning,

Eystein Eggen, Gutten fra Gimle, Et NS-barns beretning, Oslo 1993

Anne Eriksen, Det var noen annet under krigen. 2. verdenskrig i norsk kollektivtradisjon, Oslo 1995

Marianne Neerland Soleim, Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945, Antall, organisering og repatriering, Oslo 2009

Vi spurte sakprosaprofessor Johan Tønnesson om det er noen bøker han savner på lista.

  • Jeg er helt sikker på at juryen har langt bedre oversikt enn jeg. Men jeg ble forbauset over at Trygve Brattelis utrolige salgssuksess Fange i natt og tåke ikke var kommet med. Her må konkurransen ha vært knallhard!

Juryleder Espen Søbye skal presentere listen på festivalåpningen på lørdag 24. oktober klokken 12.oo.

Deretter vil Ole Kristian Grimnes, Marte Michelet og Synne Corell samtale om den litteraturen som er utgitt om andre verdenskrig i Norge til nå. Finnes det trender i det som er skrevet om krigen? Finnes det fortsatt tabuer som ingen har skrevet om? Er det fortsatt deler av historien vi ikke kjenner til? Går forskningen og formidlingen av krigen hver sin vei?

Vil du lese mer om juryens begrunnelser kan du gjøre det her.

 

Leiarartikkel utan tenketid

stian-seland2

Korleis lese ein uleseleg tekst? Leiarartikkelen i Morgenbladet sist veke –  «Politikk  uten tenketid» – blir først forståeleg når puslespelbrikkene blir kasta i været. Teksten blei analysert av retorikkstudentar på Blindern denne veka. Her er Stian Seland (biletet) sin analyse.

Leiarartikkelen i Morgenbladets utgåve 2.-9. oktober, Politikk uten tenketid, framstår umiddelbart som ein tekst redaktøren sjølv burde ha brukt litt meir på. Ved gjennomlesing er det uklart kva det overordna temaet for artikkelen er. Koblingane mellom avsnitta er uklar, og den indre samanhengen i teksten er svak. Les mer «Leiarartikkel utan tenketid»

Under overflaten

Foto: Privat
Foto: Eirik Granly Foss/Privat

 

Hva kjennetegner naturvitenskapen som formidlingsområde? Tittelen på oppgaven «Under overflaten», er ment å være et bilde på nettopp dette: Naturvitenskapen skal formidle noe vi ikke kan sanse direkte. Med utgangspunkt i to biologitekster fra Store Norske Leksikon har Eirik Granly Foss skrevet oppgaven: Under overflaten. Muligheter for forståelsesorientert tekstnormering i allmenrettet formidling av naturvitenskap, med utgangspunkt i biologitekster fra snl.no.

Naturvitenskapen som formidlingsområde

Av: Eirik Granly Foss

Naturvitenskapens gjenstandsområde, og dermed det den forsøker å formidle, er en virkelighetsoppfatning som ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser. De fleste av oss kan se, høre, lukte, føle og smake oss frem til et inntrykk av omverdenen, men disse inntrykkene er bare en overflate. Hvis vi forsøker å se ned i dybden, kan vi kanskje ense et og annet, det som ligger nær overflaten, men inntrykket vårt er ofte uklart og forvridd. Og om vi flytter blikket vekk fra det nære, ser vi bare mørke dyp. Vi står deretter fritt til selv å forklare det vi kan og ikke kan skimte, etter beste evne.

Et treffende eksempel finner vi i det norske skogstjernet. Gjennom gradvis endring er tjernet på vei til å bli en myr, og til slutt blir det i seg selv en skog. Allikevel er denne endringen ikke noe vi selv kan se i øyeblikket; prosessen beveger seg alt for sakte. Bare ved å benytte den naturvitenskapelige innsikten til å dykke ned i tiden, forbi grensene av vår egen samtidige oppfatning, kan vi få overblikk over den totale prosessen som tjernet er en del av.

Men hvordan spiller så dette misforholdet mellom våre sanseinntrykk og den naturvitenskapelige innsikten inn på selve formidlingen? Når naturvitenskapen skal formidles gjennom tekst, støter vi igjen på denne overflaten. Siden den virkeligheten som naturvitenskapen formidler ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser, er den heller ikke mulig å beskrive ved hjelp av det hverdagslige språket, et språk som er laget for å kategorisere og beskrive nettopp det vi selv kan sanse. Derfor har naturvitenskapen sitt eget språk, bestående av en rekke fagbegreper som kategoriserer og beskriver de ulike fenomenene man har oppdaget gjennom vitenskapelig utprøvning, matematiske modeller og teknologisk argumentasjon av sansene. Et viktig kjennetegn ved naturvitenskapen som formidlingsområde blir derfor at fagbegreper i liten grad kan unngås. Men hva så når leseren ikke forstår begrepene? Hvordan kan du forklare noe som ikke lar seg forklare direkte ved hjelp av hverdagslige ord?

Fremgangsmåte
I min masteroppgave ønsket jeg å undersøke hvordan formidling av naturvitenskapelig stoff bør gjøres, hvis målet med formidlingen er å gjøre stoffet forståelig for et allment publikum. Som konkret studieobjekt valgte jeg Store Norske Leksikon (heretter referert til som SNL). Gjennom SNL skal personer med høy faglig kompetanse innen sitt felt, formidle fagstoff til en stor gruppe mennesker med lavere faglig kunnskap på området enn dem selv. Dette kan være skoleelever, quizmastere (eventuelt quizjuksere) eller foreldre som skal finne svar på det barna måtte lure på om verden rundt dem, for å nevne noen mulige situasjoner. SNL sin formidlingssituasjon passer derfor godt med den formidlingssituasjonen jeg ønsket å undersøke.

Selve prosjektet består av kontekstuelt og teoretisk forankrede tekstanalyser av biologiartiklene Klimakssamfunn og Planter fra snl.no. Her har jeg analysert både en tidligere utgave av tekstene, og en utgave som er forsøkt tilpasset et yngre og mer allment publikum. I tillegg har jeg analysert SNL sin håndbok for utforming av gode leksikonartikler, kalt Forfatterveiledningen. Analysene har jeg så belyst ved hjelp av brukerundersøkelser med fire respondenter. Målet har vært å undersøke hvor godt tilpasningsarbeidet til SNL har fungert, hvordan Forfatterveiledningen har påvirket dette arbeidet, og hvordan SNL eventuelt kan arbeide videre for å gjøre biologiartiklene sine enda mer forståelige.

Fagbegreper og «substantivsyke»
Funnene fra analysene peker først og fremst mot at de bearbeidede artiklene antakelig vil oppleves som mer forståelige for et yngre og mer allment publikum. Respondentene mine, som kan regnes som en del av dette publikumet, gir også uttrykk for at disse tilpassede tekstene er langt mer forståelige. At tekstene er blitt mer forståelige kan spesielt knyttes til Forfatterveiledningens råd om bruk av det SNL kaller «omvendt pyramidestruktur», noe som innebærer at teksten begynner med en forståelig og dekkende tittel og ingress, før den gradvis beveger seg innover i den faglige diskursen, her også ved hjelp av undertitler. Dette er en struktur som antakelig fungerer godt i forbindelse med ukjent fagstoff, da den sørger for en gradvis introduksjon til emnet.

Men videre er det også mye som tyder på at Forfatterveiledningen er langt fra optimal, hvis målet er å gi råd om hvordan man skal øke forståeligheten i naturvitenskapelige, digitale tekster. For det første er veiledningen i liten grad rustet til å håndtere det naturvitenskapelige fagstoffets spesielle behov for bruk av fagbegreper. Som mange andre norske forsøk på å normere tekst, trekker Forfatterveiledningen inn Finn Erik Vinjes formaninger om å unngå substantivtunge setninger og uttrykk, det som kalles nominalisering i språkvitenskapen. I møte med naturvitenskapelig språk er dette irrelevant nettopp fordi nominaliseringen, og en utstrakt bruk av substantiver som kondenserer ned omfattende beskrivelser av prosesser og fenomener, er helt avgjørende for at fagstoffet skal være håndterlig og forståelig i en tekst. Her vil man antakelig heller være tjent med å beskrive mer konkret hvordan disse begrepene skal benyttes.

Den omvendte pyramidestrukturen er en god start, men man kan også gå mer detaljert til verks. For eksempel kan man gi råd om å tydeliggjøre logisk kobling mellom setninger, poengtere hvor viktig det er å unngå begrepsforvirring, og man kan beskrive konkret hvordan man realiserer den omvendte pyramidestrukturen på setningsnivå, gjennom en fornuftig organisering av nye og gamle begreper. Disse manglene i veiledningen gir varierende utslag i tekstene. Delvis er det gjort en effektiv tilpasning på tross av mangler i veiledningen, noe som tyder på gode og erfarne formidlere. Andre steder mangler disse tilpasningene.

Digitale definisjoner
Fagbegrepene kan altså ikke fjernes. Allikevel kan de fort by på problemer for lesere som ikke kjenner til dem. Om man ønsker å formidle til personer som ikke kjenner stoffet, må man derfor definere disse begrepene nøye og forståelig, tidlig i teksten. Denne erkjennelsen gir også Forfatterveiledningen uttrykk for. Hvordan, og ikke minst hvor denne definisjonen skal gjøres er derimot ikke omtalt så nøye. Det nærmeste man kommer er et krav om at definisjoner som krever mer enn to setninger skal plasseres utenfor teksten, og kobles inn via en hyperlenke.

Det å benytte hyperlenker for å forklare begreper er ikke nødvendigvis et optimalt virkemiddel å bruke, når teksten skal være forståelig for personer uten tidligere kjennskap til begrepene. Ved å plassere forklaringen utenfor blir den ikke umiddelbart tilgjengelig, det kreves at leseren beveger seg vekk fra teksten og over i en annen. Etter dette må de så bevege seg tilbake igjen. Disse tekstlige forflytningene kan virke forstyrrende, og det finnes kognitive studier som peker mot at dette kan gjøre hindre forståelsesprosessen på ulike måter (DeStefano og LeFevre, 2007).

Videre kan man jo spørre seg hvorfor man ønsker å fokusere på plassbegrensning, når leksikonet har beveget seg over på et digitalt medium. I den forbedrede utgaven av Klimakssamfunn har man  heller ikke forholdt seg til denne regelen. Begrepet suksesjon forklares over langt fler enn to setninger, i en forklaring som ut i fra analysens teoretiske perspektiv bidrar til å gjøre artikkelen langt mer tilgjengelig. Respondentene uttrykker da også at de synes endringene gjør artikkelen lettere å forstå.

Heller enn å basere seg på plassbruk alene, foreslår jeg i konklusjonen av avhandlingen et mer nyansert sett med råd om hvor definisjonene skal plasseres. Her vil jeg hevde at begrepets betydning for teksten som helhet burde være avgjørende, samtidig som forklaringens plassbruk, begrepets ordlikhet med andre begreper, og dets faglige nivå bør spille inn i vurderingen.

Eksempler og bilder
Hvordan og hvor fagbegreper skal defineres, og hvordan disse begrepene så skal brukes videre i teksten, er altså noe som forfatterveiledningen omtaler mangelfullt. Stort sett har man allikevel klart å forbedre tekstene også på disse områdene, selv om det er noe variasjon. To andre virkemidler, som i følge det teoretiske perspektivet jeg tar utgangspunkt i også blir viktig, er bruken av gjenkjennelige eksempler, og illustrerende bilder. Slike virkemidler er en side ved formidlingen som dessverre er helt fraværende i forfatterveiledningen, og mangelen blir også tydelig i de to tekstene.

Bruk av bilder er helt fraværende i de to artiklene jeg analyserer. Artikkelen Klimakssamfunn gir noen korte, generelle eksempler, men henviser ikke til konkrete fenomener. Planter-teksten benytter ingen eksempler, til tross for at muligheten byr seg flerfoldige ganger. Her går leksikonet glipp av en god mulighet til å relatere fenomenene de omtaler til leserens egen hverdag, virkelighetsoppfatning, hukommelse og interesser, noe som vil kunne bidra til å gjøre fenomener som i utgangspunktet ikke er direkte sansbare mer tilgjengelige og gjenkjennelige.

Dette blir spesielt viktig i forbindelse med naturvitenskapen, hvor språket ikke lar seg oversette direkte til hverdagsspråket. En definisjon vil derfor alltid være avhengig av en grunnleggende naturvitenskapelig innsikt hos leseren. Om leseren allikevel ikke besitter denne innsikten, vil eksempler og bilder som relaterer den naturvitenskapelige forståelsen til fenomenet – slik leseren er vant med å observere det – være et viktig virkemiddel for å hjelpe leseren inn i virkelighetsoppfatningen man ønsker å formidle.

Kilder:

DeStefano, Diana, LeFevre, Jo-Anne. (2007). Cognitive load in hypertext reading: A review. I: Computers in Human Behavior 23. S.1616-1641. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0747563205000658. Lest: 11.05.15