Bibelen – skjønnlitteratur, sakprosa eller sak-poesi?

Ill.: www.nextmanga.com
Ill.: www.nextmanga.com

 

«Stjålne bibler har blitt et stort problem for flere av bokhandlene i Oslo sentrum», meldes det i Dagbladet 13. februar. Her får vi også vite at Bibelen er blant landets mest solgte bøker hvert år, noe som riktignok ikke Bokhandlerforeningens bestselgerlister kan berette om, da disse kun forholder seg til bøker som er utgitt samme år eller året før, dette samtidig som Bibelen forholdsvis sjelden kommer i nye utgaver.

Endelig på bestselgerlista – men hvilken?

«Men da Bibelselskapet kom med en ny oversettelse i 2011, etter å ha jobbet med den i 11 år, gikk den raskt inn på bestselgerlista», melder Dagbladet videre. Dermed dukket også en kinkig problemstilling opp: Skulle Bibelen kategoriseres under sakprosa eller skjønnlitteratur? Interessant nok valgte utgiverne Bibelselskapet og Verbum å plassere den i sistnevnte kategori, da tallene skulle meldes inn til Bokhandlerforeningen. Forlagssjef Turid Barth Pettersen forklarte til Dagbladet avgjørelsen slik: «Det er vanskelig å kategorisere ei slik bok. Det er en samling skrifter i forskjellige sjangre, blant annet poesi. Slik sett unndrar den seg kategorisering. Men hvis en først skal velge en kategori, så er det vel der den havner» (Dagbladet 28.10.11).

En kristen tegneserie på nynorsk for barn om en sau som har gått seg vill, ble i 2013 derimot av sitt forlag regnet som sakprosa, kan vi lese i et innlegg av Kristin Ørjasæter i gårsdagens Dagsavisen (18.02.15). Hvis det først skulle velges en kategori, så var det vel der den havnet, den også, da.

Tekstens hellige verdi

I boka Hva er sakprosa (2014) kan vi lese følgende resonnement rundt spørsmålet om tolkning av religiøse tekster som sakprosa eller ikke:

«Hvis vi tilhører fellesskap basert på skriftlig nedfelt tro, vil troens tekster ha en særlig verdi gjennom sin hellighet. Og selv om de troløse oppfatter dem som fiksjoner, er de sakprosa – eller sak-poesi – for oss» (Tønnesson 2014, s. 47).

For noen, om vi skal tolke kategoriseringsvalgene over ut fra dette resonnementet, kan det altså se ut til at en tegneserie om en sau som har gått seg vill, dermed er av større hellig verdi enn selveste Bibelen. Ja, hvem skulle tro det?!

Av Ann-Christin Børstad

Ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa: Om listens og tabellens mening

Listens semiotikk

Menneskets første tekster er ikke fortellinger eller sammenhengende prosa, men lister. Dette kan vi iaktta hos barna våre, og det samme kan skrifthistorikerne bekrefte. Tidsskriftet Sakprosa har gleden av å presentere en duggfersk, teoretisk artikkel om listen og tabellen. Hva er vel riktigere enn å anbefale teksten gjennom en punktliste?

Artikkelen…

  • er skrevet av Per Ledin, en veteran innen nordisk sakprosaforskning.
  • inneholder en rekke anskueliggjørende eksempler
  • presenterer en egen semiotisk modell
  • knytter listen til kjernen i den opprinnelige betydningen av «sakprosa» fra 1938

God lesning!

John Freeman sidestiller skjønnlitteratur og sakprosa i nytt tidsskrift

John Freeman (Foto fra orbooks.com)
John Freeman (Foto fra orbooks.com)

 

I dagens Klassekampen (fredag 06.02.) kan vi lese at tidligere skjønnlitteraturkritiker og redaktør av tidsskriftet Granta, John Freeman, nå har planer om å lansere sitt eget litterære tidsskrift. Tidsskriftet, med det beskjedne navnet Freeman’s, vil inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa. Men selv om man også vil kunne finne poesi og noveller på trykk, er det nye tidsskriftet samtidig tenkt å være et hjem for longform, fortellende journalistikk, ifølge redaktøren.

Hensikten med å publisere både reportasjer og fiksjon i ett og samme tidsskrift, forklarer han ved å peke på «nødvendig(heten av) å finne skrivemåter der det viktigste er å være vitne». Disse skal «få oss til å huske at vi i både fiksjonen og i virkeligheten må bruke forestillingsevnen for å forstå hvordan det er å være en annen».

På spørsmål om hva skjønnlitteraturen og den fortellende journalistikken kan lære av hverandre, svarer Freeman følgende: «Fortellende journalistikk kan bli minnet om nødvendigheten av storytelling. Skjønnlitteratur om nødvendigheten av den presise, velformede detaljen».

Tidsskriftet vil bli publisert for første gang i oktober.

 

Kritikerlagets nominasjoner til litteraturprisene 2014 er klare

Foto: Helle Gannestad
Ida Jackson (Foto: Helle Gannestad)

 

Torsdag 5. mars kl. 11 er det igjen tid for den årlige utdelingen av Kritikerprisene. I går kom nominasjonene, og vi noterer at følgende bøker er nominerte for beste sakprosabok for voksne:

  • Bjørn Godøy: Ti tusen skygger. En historie om Norge og de spedalske, Spartacus
  • Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug
  • Marius Lien: Brasiliansk fotball, Falck Forlag
  • Tore Rem: Knut Hamsun. Reisen til Hitler, Cappelen Damm

Vi gratulerer herved de nominerte!

Juryen har bestått av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Per Øystein Roland.

Les mer om Kritikerprisene på Kritikerlagets egne nettsider, www.kritikerlaget.no