Fra Mysteriet mamma

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)
(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.

Det skulle arrangeres en tilstelning på mammas skole. I gymsalen stimlet lærere, elever og foresatte sammen. Stablestoler var satt i rekker, folk satt tett i tett. En lav summing av stemmer. Forventningsfull latter. Før stillheten senket seg.

Et piano ble trillet fram.

En elev hadde øvd på «Deilig er jorden». Nå skulle han framføre den kjente salmen for flere hundre tilhørere. Eleven satte seg på pianokrakken. Pustet dypt. La fingrene over tangentene.

Lydene som strømmet ut var skjærende falske.

Pianoet var ikke stemt. Det var oppgaven til skolens inspektør å få dette gjort, men inspektøren hadde ikke skjøttet jobben sin, hun hadde forsømt seg, glemt det, eller enda verre: Ikke engang forstått at pianostemming var nødvendig.

Tonene, sprikende i alle retninger.

Eleven, rød i ansiktet, fortsatt med hendene på tangentene.

Salmen, strofe etter strofe, den vakre melodien, helt forvrengt.

Sånn mamma seinere skildret situasjonen, ble folk sittende målløse på stablestolene mens lydene av inkompetanse steg og steg, over ribbevegger og basketballkurver, helt opp i taket på gymsalen, som i en katedral.

Mamma var rystet.

I dagene etterpå skulle hun bebreide seg selv for at hun som skolens inspektør ikke hadde fått noen til å klargjøre pianoet. Hun hadde ikke engang tenkt tanken. Gutten som spilte, ble sikkert fryktelig flau, fortalte hun meg, og alle som hadde samlet seg i gymsalen måtte ha tenkt sitt.

Dager ble til uker. Kveld etter kveld fortsatte hun å dvele ved det ustemte instrumentet. Selv om elevene, inkludert pianospilleren, for lengst hadde fått andre ting å tenke på, klarte ikke mamma å legge hendelsen bak seg. Hun ble bare mer opprørt. Nederlaget var et faktum, mente hun.

Jeg prøvde å trøste, sa at det vel ikke var så ille, at det snart ble glemt, men hun ville ikke høre. Om og om igjen fortalte hun meg om pianoet, som om hun trodde at jeg bare ikke hadde hørt godt nok etter, snart ville det gå op for meg også, hvilken skade hun hadde forårsaket.

 

(Fra Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Oktober forlag 2013, ss 104-105.

Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.)

 Boka Den litterære bølgen (Cappelen Damm 2014) ble fint presentert – og indirekte kritisert (av filosofen og sakprosaforfatteren Lars Svendsen) – i NRK P2s Kulturhuset 8.12.14. Hør her!

Diskutér på facebook