Fra Mysteriet mamma

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)
(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.
Les mer «Fra Mysteriet mamma»

Myndighetenes sakprosa snakker selvmotsigende om klima

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Å skrive fram demokrati

untitled

 

 

 

 

 

 

 

Fredag 5.12. kl 1500 lanseres en ganske flott og viktig bok i Domus bibliotheca (ved Universitetsplassen), en bok som springer ut av et internasjonalt, teksthistoriskprosjekt med kjerne ved Universitetet i Oslo. Den har fått navnet Writing Democracy. The Norwegian Constitution 1814-2014.

Les mer «Å skrive fram demokrati»

Hvordan profilere et vanlig land?

 

Marte Fløan Beisvåg (Foto: Privat)
Marte Fløan Beisvåg
(Foto: Privat)

Presentasjon av Marte Fløan Beisvågs masteroppgave “Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada”.

Sakprosabloggen har gleden av å presentere en fremragende masteroppgave som er både teoretisk interessant og praktisk nyttig. Hun presenterer selv avhandlinga:

nt_winter_mini2I en verden hvor landegrensene blir mer og mer flytende, blir konkurransen nasjonene mellom på det internasjonale markedet større og større. Det konkurreres om turister og talenter, om eksport av varer og investeringer, og for å hevde seg i konkurransen må man skille seg ut. I denne sammenhengen snakker man gjerne om det å ha en konkurransedyktig identitet. Begrepet stammer fra teorien om nation branding, og handler om å finne en nasjons særegenheter for å differensiere seg fra sine konkurrenter. Man kan også si at dette er omdømmebygging for nasjoner. I Norge er det Utenriksdepartementet (UD) som har dette ansvaret, og UDs omdømmearbeid prioriteres i noen utvalgte land. To av disse landene er USA og Canada. Ambassaden i Washington D.C. har i den anledning laget et magasin, Norway Today, og er ifølge Norges ambassadør i USA, Kåre R. Aas, en viktig brikke i norsk nasjonsbranding. Magasinet er delt inn i fem deler og forsøker å profilere Norge innen områdene kultur, energi, Nordområdene, bærekraft og turisme.

I oppgaven undersøkte jeg hvilke retoriske strategier som benyttes i magasinet for å formidle Norges identitet, og så på hvor hensiktsmessige de er med tanke på nasjonsbrandingens krav om differensiering. I analysen benyttet jeg meg av teorier innen organisasjonsretorikk, og da spesielt det Mary F. Hoffman og Debra J. Ford kaller identitetsbyggende retorikk. Siden man i et blogginnlegg bør fatte seg i en viss korthet er det begrenset hva jeg kan gjenfortelle av det jeg kom fram til, men jeg velger å trekke frem noen korte eksempler på begrep jeg brukte i analysen som sensorene mente var interessante. Les mer «Hvordan profilere et vanlig land?»