Fra Mysteriet mamma

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)
(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.

Det skulle arrangeres en tilstelning på mammas skole. I gymsalen stimlet lærere, elever og foresatte sammen. Stablestoler var satt i rekker, folk satt tett i tett. En lav summing av stemmer. Forventningsfull latter. Før stillheten senket seg.

Et piano ble trillet fram.

En elev hadde øvd på «Deilig er jorden». Nå skulle han framføre den kjente salmen for flere hundre tilhørere. Eleven satte seg på pianokrakken. Pustet dypt. La fingrene over tangentene.

Lydene som strømmet ut var skjærende falske.

Pianoet var ikke stemt. Det var oppgaven til skolens inspektør å få dette gjort, men inspektøren hadde ikke skjøttet jobben sin, hun hadde forsømt seg, glemt det, eller enda verre: Ikke engang forstått at pianostemming var nødvendig.

Tonene, sprikende i alle retninger.

Eleven, rød i ansiktet, fortsatt med hendene på tangentene.

Salmen, strofe etter strofe, den vakre melodien, helt forvrengt.

Sånn mamma seinere skildret situasjonen, ble folk sittende målløse på stablestolene mens lydene av inkompetanse steg og steg, over ribbevegger og basketballkurver, helt opp i taket på gymsalen, som i en katedral.

Mamma var rystet.

I dagene etterpå skulle hun bebreide seg selv for at hun som skolens inspektør ikke hadde fått noen til å klargjøre pianoet. Hun hadde ikke engang tenkt tanken. Gutten som spilte, ble sikkert fryktelig flau, fortalte hun meg, og alle som hadde samlet seg i gymsalen måtte ha tenkt sitt.

Dager ble til uker. Kveld etter kveld fortsatte hun å dvele ved det ustemte instrumentet. Selv om elevene, inkludert pianospilleren, for lengst hadde fått andre ting å tenke på, klarte ikke mamma å legge hendelsen bak seg. Hun ble bare mer opprørt. Nederlaget var et faktum, mente hun.

Jeg prøvde å trøste, sa at det vel ikke var så ille, at det snart ble glemt, men hun ville ikke høre. Om og om igjen fortalte hun meg om pianoet, som om hun trodde at jeg bare ikke hadde hørt godt nok etter, snart ville det gå op for meg også, hvilken skade hun hadde forårsaket.

 

(Fra Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Oktober forlag 2013, ss 104-105.

Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.)

 Boka Den litterære bølgen (Cappelen Damm 2014) ble fint presentert – og indirekte kritisert (av filosofen og sakprosaforfatteren Lars Svendsen) – i NRK P2s Kulturhuset 8.12.14. Hør her!

Myndighetenes sakprosa snakker selvmotsigende om klima

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Å skrive fram demokrati

untitled

Fredag 5.12. kl 1500 lanseres en ganske flott og viktig bok i Domus bibliotheca (ved Universitetsplassen), en bok som springer ut av et internasjonalt, teksthistoriskprosjekt med kjerne ved Universitetet i Oslo. Den har fått navnet Writing Democracy. The Norwegian Constitution 1814-2014.

Her kan du lese om lanseringsarrangementet. Og se denne flotte innholdsfortegnelsen:

Introduction: The Norwegian Constitution as a text
Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik

PART I: EMBARKING ON THE MATTER

Chapter 1. The Thing that Invented Norway
William B. Warner, Eirik Holmøyvik, and Mona Ringvej

Chapter 2. The changing meaning of “constitution” in Norwegian constitutional history
Eirik Holmøyvik

Chapter 3. The many textual identities of constitutions
Dag Michalsen

PART II: TRANSNATIONAL CONVERSATIONS

Chapter 4. The Norwegian Constitution and the Rhetoric of Political Poetry
Ulrich Schmid

Chapter 5. Constitution as a Transnational Genre: Norway 1814 and the Habsburg Empire 1848–1849
Karen Gammelgaard

Chapter 6. Discursive patterns in the Italian and Norwegian Constitutions
Jacqueline Visconti

PART III: HISTORICAL TRANSFORMATIONS

Chapter 7. Timing the Constitutional Moment: Time and Language in the Norwegian Constitution
Helge Jordheim

Chapter 8. The Norwegian Constitution and its multiple codes: Expressions of historical and political change
Inger-Johanne Sand

Chapter 9. Norwegian parliamentary discourse 2004–2012 on the Norwegian Constitution’s language form
Yordanka Madzharova Bruteig

PART IV: FREEDOM OF EXPRESSION

Chapter 10. The evolution of a public opinion text culture in Denmark-Norway 1770–1799
Kjell Lars Berge

Chapter 11. To speak what the hour demands: Framing the future of public speech at Eidsvold in 1814
Mona Ringvej

Chapter 12. Scholarly texts’ influence on the 2004 revision of the Norwegian Constitution’s Article 100
Ragnvald Kalleberg

Appendixes
Appendix I: Constitution for Kongeriget Norge
Appendix II: The Constitution of the Kingdom of Norway

Bibliography
Contributors

Hvordan profilere et vanlig land?

 

Marte Fløan Beisvåg (Foto: Privat)
Marte Fløan Beisvåg
(Foto: Privat)

Presentasjon av Marte Fløan Beisvågs masteroppgave “Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada”.

Sakprosabloggen har gleden av å presentere en fremragende masteroppgave som er både teoretisk interessant og praktisk nyttig. Hun presenterer selv avhandlinga:

nt_winter_mini2I en verden hvor landegrensene blir mer og mer flytende, blir konkurransen nasjonene mellom på det internasjonale markedet større og større. Det konkurreres om turister og talenter, om eksport av varer og investeringer, og for å hevde seg i konkurransen må man skille seg ut. I denne sammenhengen snakker man gjerne om det å ha en konkurransedyktig identitet. Begrepet stammer fra teorien om nation branding, og handler om å finne en nasjons særegenheter for å differensiere seg fra sine konkurrenter. Man kan også si at dette er omdømmebygging for nasjoner. I Norge er det Utenriksdepartementet (UD) som har dette ansvaret, og UDs omdømmearbeid prioriteres i noen utvalgte land. To av disse landene er USA og Canada. Ambassaden i Washington D.C. har i den anledning laget et magasin, Norway Today, og er ifølge Norges ambassadør i USA, Kåre R. Aas, en viktig brikke i norsk nasjonsbranding. Magasinet er delt inn i fem deler og forsøker å profilere Norge innen områdene kultur, energi, Nordområdene, bærekraft og turisme.

I oppgaven undersøkte jeg hvilke retoriske strategier som benyttes i magasinet for å formidle Norges identitet, og så på hvor hensiktsmessige de er med tanke på nasjonsbrandingens krav om differensiering. I analysen benyttet jeg meg av teorier innen organisasjonsretorikk, og da spesielt det Mary F. Hoffman og Debra J. Ford kaller identitetsbyggende retorikk. Siden man i et blogginnlegg bør fatte seg i en viss korthet er det begrenset hva jeg kan gjenfortelle av det jeg kom fram til, men jeg velger å trekke frem noen korte eksempler på begrep jeg brukte i analysen som sensorene mente var interessante. Les mer «Hvordan profilere et vanlig land?»