Egil Børre Johnsen, livslang lærer, sakprosaforskningspioner og far til den skandinaviske lærebokforskningen, har «bak seg over femti bokutgivelser om språk og skole». Dette ifølge baksideteksten på hans foreløpig aller siste bok, God dag og adieu. En typisk historie om vår besværlige ferd mellom morsmål og fremmedspråk (Gaveca 2014). Selvironisk betegner han seg i boka som en «olding». Men det følgende lyder da ganske friskt:

Hvis brorparten av leserne i en nasjon venner seg til å lese reportasjer, biografier, lederartikler eller offentlige skrifter med enøyd fortrolighet, er det fare på ferde. Det vil si; mange tekster er enøyd skrevet og vil til all tid forbli likegyldige. Men andre tekster har krav på tvisynt lesing. Det er dem som er viktige. Et sentralt dannelsesmål er å utvikle selvstendig kritisk evne hos individet. Man må lære seg å registrere den motsetningsfyltheten som er virksom i alle levende tekster – ikke minst i de bare tilsynelatende entydige blant dem. Jeg sier ikke at motsetningsfylthet i seg selv er noen garanti for kvalitet, men at bevissthet om den bør være en ledetråd i lesingen. (s. 108).