Ukas sakprosatekst: Litteraturterapeutisk leserinnlegg

 

På sakprosabloggen.no vil vi hver fredag presentere en sakprosatekst som på én eller annen måte vekker særskilt interesse. Først ute er en tekst fra dagens morgenblad innen kryss-sjangeren litterær debatt/leserinnlegg:

Overfokusering på Hanne Ørstavik

LITTERATUR Så ser vi det igjen – denne gangen i Morgenbladet med tre siders forhåndsintervju med Hanne Ørstavik i forbindelse med hennes bok av året,  terrassen i mørket. Boken anmeldes så – igjen – av Bernard Ellefsen.

Her er det lite nytt. Ellefsen tilhører fanklubben. Han er dyktig og kunnskapsrik. Vi får imidlertid ikke vite om dette egentlig er en god bok. Ørstavik maler og maler med sin særegne sensualitet i velkjente spor/indre rom/drømmer/ bilder/lengsler et cetera. Hovedpersonens overdrevne besettelse av kjærlighetsobjektet – smale og destruktive, dels usunne tanker og følelser, dels uvakkert og banalt konstruert, dels vakkert – har det noen særlig overføringsverdi for folk flest? Er dette stor kunst? Ellers er det en slags terapi for de få? Jeg vil tro at de fleste ikke berøres i nevneverdig grad av Ørstaviks etter mitt skjønn dels usunne «utprøvinger og undersøkelser». En annen side av diskusjonen er at Ørstavik – igjen – kanskje mer enn hun selv vil se, gjennom tangering av gjenkjennelse bryter virkelige personers integritetsvern.

Andre også gode forfattere får ikke samme oppmerksomhet og spalteplass. Jeg savner balanse og synes det er leit at Morgenbladet med respekt å melde ikke ser at proporsjonene her blir gale.

Får vi etter hvert også en annen anmelders syn på Hanne Ørstaviks forfatterskap?

Per Sunde

Doktor, Skulderklinikken.no»

 

Hvorfor Ukas sakprosatekst – hva er det særlig interessante ved dette innlegget? Svar: Forfattersignaturen.

Innlegget er gjort tilgjengelig på morgenbladet.no. Henter vi det opp via søketjenesten Retriever, er imidlertid tittelen «Doktor, Skulderklinikken.no» utelatt. Dermed er teksten utsatt for det som kan kalles radikal rekontekstualisering. Utelates disse to nøkkelordene, blir det en ganske annen tekst!

Diskutér på facebook

2 kommentarer til “Ukas sakprosatekst: Litteraturterapeutisk leserinnlegg

  1. Hva er det interessante her? Den medisinske tilnærmingen til skjønnlitteratur? «usunne ‘utprøvninger og undersøkelser’»?

  2. Andreas Gisle Lombnæs la inn en kommentar på Facebook som jeg synes er særlig fin, både som et mulig svar til Kristoffer Jul-Larsens kommentar og i sin egen rett. Med tillatelse fra AGL legger jeg ut den lille teksten: «Antar at det fysiologiske terapisynet som metonymisk kommer fram i nettadressen til klinikken sammenfatter det jeg oppfatter som innleggets beveggrunner: at pragmatisk normalitetsperspektiv: 1) det finnes objektive kriterier for kvalitet i kunsten, 2) bøker er nyttige i den grad de fungerer terapeutisk sundt, ikke usundt! – for flest mulig, og 3) kunsten må fremfor alt holde seg innenfor gjeldende norsk lov. Jeg postulerer ikke at På terrassen i mørket er Ørstaviks beste, eller en uunnværlig bok, men jeg kan lese ut at den gode doktoren ikke liker noe som forstyrrer hans trygge virkelighetsforståelse. Noe irriterer, og det et så godt poeng at jeg er tilbøyelig til å dømme 1 – 0 i Ørstaviks favør.»

Kommentarfeltet er inaktivt, bli med i diskusjonen på facebooksiden!