Nei, mannen bak Nordlands trompet redigerte ikke sitt eget nettsted, men hvordan blir dikterprestens arv ivaretatt gjennom nettstedet som skal lokke publikum til Alstahaug? Redaktør Johan Tønnesson har bedt medredaktør og fersk master Ann-Christin Børstad om å presentere sin retoriske masteravhandling Virksomhetsnettstedet som retorisk prosjekt – en kritisk studie av www.petterdass.no’s retoriske kvaliteter. (Avhandlingen finnes på duo.uio.no, men dessverre med begrenset tilgang.)

Denne masteroppgaven tar for seg fenomenet virksomhetsnettsteder fra et retorisk perspektiv. Hensikten har vært å se nærmere på hvordan fenomenet virksomhetsnettsteder fungerer som retoriske prosjekter og som arenaer for intensjonell og effektiv kommunikasjon. I den sammenheng har jeg foretatt en omfattende vurdering av de retoriske kvalitetene ved virksomhetsnettstedet til Petter Dass-museet på Alstahaug i Nordland, www.petterdass.no, som dermed har fått fungere som utvalgt representativt kasus for fenomenet i dette prosjektet. 

Som utgangspunkt foreslår jeg her en retorisk situasjon som har ligget til grunn for eksistensen av Petter Dass-museets virksomhetsnettsted, www.petterdass.no. I denne situasjonen anses det påtrengende problemetfor Petter Dass-museet å være selve nødvendigheten av å måtte kommunisere med omgivelsene, for å kunne vekke interesse og tiltrekke seg et publikum som på ulike måter kan bidra til og støtte opp under museets økonomi. Dette for at museet skal kunne fortsette sitt viktige arbeid med å forvalte kulturarven etter dikterpresten Petter Dass. Publikummet som anses å kunne hjelpe Petter Dass-museet direkte eller indirekte i denne situasjonen, representerer sammenlagt en bred målgruppe. Felles for dem alle, er at de i denne konkrete situasjonen først og fremst regnes som den delen av museets publikum som orienterer seg via internettet. For at dette publikummet skal kunne foreta de nødvendige handlinger som kan avhjelpe museet i denne situasjonen, altså møte opp på museet og benytte seg av dets tilbud og tjenester (eller støtte museet økonomisk på andre måter), må Petter Dass-museet først overbevise dette publikummet gjennom en hensiktsmessig kommunikasjonsytring, altså det vi innen retorikken kaller en passende respons.

Passende retorisk respons?

Virksomhetsnettstedet www.petterdass.no er derfor i denne sammenheng ansett som museets respons på det påtrengende problemet i denne potensielle retoriske situasjonen. Mitt hovedanliggende i dette masterprosjektet har dermed vært å undersøke hvorvidt www.petterdass.no pr. 03.09.12 kan sies å representere en passende respons i denne antatte situasjonen, eller ikke. For å kunne svare på dette, har jeg derfor vært nødt til å finne ut av hvordan virksomhetsnettstedet www.petterdass.no framstår som retorisk hensiktsmessig prosjekt, sett i lys av sin retoriske situasjon, avsenders intensjon, sitt innhold og sin komposisjon og den overbevisende kraften i nettstedets forside.

Det videre arbeidet har dermed bestått av en todelt undersøkelse av det aktuelle nettstedet. Først en deskriptiv og normativ analyse av det helhetlige nettstedets komposisjon og innhold, slik dette fremsto på internettet 03.09.12, hvor nettstedet er blitt vurdert ut fra et multimodalt, web-teoretisk, web-retorisk, samt bilde- og fargeteoretisk perspektiv,samt ut frarelevante kvaliteter som funksjonalitet, brukervennlighet, estetikk og innholdsverdi. Deretter har jeg også foretatt en analyse av den retorisk overbevisende kraften i nettstedets forside pr. 03.09.12. Dette for å kunne gi en vurdering av hvor retorisk overbevisende denne forsiden kan antas å fremstå overfor Petter Dass-museets publikum i den potensielle retoriske situasjonen. Dette innebar for øvrig å kartlegge og vurdere de viktigste ethos-, pathos-, og logosappellene i forsiden, slik disse fremkom av den multimodale teksten.

Nettstedet som butikkvindu

Et viktig underliggende premiss i denne studien, er at ethvert virksomhetsnettsted gjerne oppleves som en forlengelse av den faktiske virksomheten som befinner seg bak nettstedet. Det er i den forbindelse at vi gjerne snakker om virksomhetsnettstedet som “virksomhetens virtuelle butikkvindu”, eller dens “ansikt utad i den digitale offentligheten”, for å benytte henholdsvis John Reeds og Elisabeth Hoff-Claussens formuleringer. Dette betyr at inntrykket som nettbrukerne får av et virksomhetsnettsted også påvirker deres oppfatning av den delen av virksomheten som befinner seg ute i den virkelige verden. Dette betyr videre at et virksomhetsnettsted som avgir et uattraktivt inntrykk hos interessentene på internett, også vil kunne bidra til å skape et dårlig image av selve virksomheten overfor denne delen av publikummet, og vice versa.

Målet med studien har vært å kunne bidra til innsikt om sammenhengen mellom fenomenet virksomhetsnettsteder, webinnhold og retorisk overbevisningskraft – en innsikt som vil kunne ha relevans for alle som på en eller annen måte jobber med kommunikasjon på nett.