Sakprosabloggen har foretatt en lett omskrivning av sammendraget til Hege Berg Løkkens masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon.
I denne oppgaven drøfter jeg hvorvidt det kan snakkes om en «kjønnet retorikk» i offentlig tale. Dette gjør jeg gjennom en teoretisk diskusjon og en mindre, empirisk undersøkelse. Den teoretiske diskusjonen gjelder forskning som på ulike måter berører temaene språk, kjønn, retorikk og offentlighet. Dette for å finne ut hvilke bestanddeler som kan finnes i en eventuell kjønnet retorikk. Videre foretas en empirisk undersøkelse for å belyse hvorvidt teoriene om kjønnsspesifikk språkatferd, i samspill med retorisk teori, er egnet for analyser av taler i dagens offentlighet. Etos, situasjon og sjanger er retoriske nøkkelbegreper. Les mer «Kjønnet retorikk?»→
Nei, mannen bak Nordlands trompet redigerte ikke sitt eget nettsted, men hvordan blir dikterprestens arv ivaretatt gjennom nettstedet som skal lokke publikum til Alstahaug? Redaktør Johan Tønnesson har bedt medredaktør og fersk master Ann-Christin Børstad om å presentere sin retoriske masteravhandling Virksomhetsnettstedet som retorisk prosjekt– en kritisk studie av www.petterdass.no’s retoriske kvaliteter. (Avhandlingen finnes på duo.uio.no, men dessverre med begrenset tilgang.)
Denne masteroppgaven tar for seg fenomenet virksomhetsnettsteder fra et retorisk perspektiv. Hensikten har vært å se nærmere på hvordan fenomenet virksomhetsnettsteder fungerer som retoriske prosjekter og som arenaer for intensjonell og effektiv kommunikasjon. I den sammenheng har jeg foretatt en omfattende vurdering av de retoriske kvalitetene ved virksomhetsnettstedet til Petter Dass-museet på Alstahaug i Nordland, www.petterdass.no, som dermed har fått fungere som utvalgt representativt kasus for fenomenet i dette prosjektet. Les mer «Petter Dass’ nettsted under lupen»→
Dette er tittelen på Ida Seljeseths masteravhandling hvor hun undersøker klarspråkprosesser i NAV. Hun skriver blant annet: «klarspråkdiskursen er preget av et snevert språksyn og en begrenset forståelse for de demokratiske mulighetene i språket.» Dette er den andre faglig svært solide retoriske masteroppgaven om NAVs kommunikasjon med befolkningen. Den første var Iris Furus En vegg av tekst.
På ”Vær klar-plakaten” begrunner Språkrådet som aller første punkt klarspråkets relevans med at ”(…) klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten”. Når det ikke er ytterligere utdypet hvordan klart språk fremmer demokratiet , kan det skapes en oppfatning om at demokratiet fremmes så lenge budskapet er lett tilgjengelig. Vi kan imidlertid tenke oss ytringer som både er enkle å forstå, og udemokratiske. Hvis jeg for eksempel hevder at ”kvinner er for dumme til å delta i offentlig debatt”, er det en klar, men udemokratisk, ytring.
Det er altså ingen automatisk sammenheng mellom et klart og et demokratisk språk. Et klart språk må være forståelig for leseren, og være preget av åpenhet fra forfatterens side. Det demokratiske språket må i tillegg legge til rette for demokratisk deltakelse. Demokratisk deltakelse er ikke fremmet av forståelse for saken alene; det kommunikative samspillet mellom deltakerne i en kommunikativ situasjon må også være preget av at deltakerne kommer til orde og blir hørt.
Når vi ser på språk i byråkratisk sammenheng, kan vi skille mellom to demokratiske perspektiver. For det første kan vi se på hvorvidt den byråkratiske kommunikasjonen ivaretar borgernes forståelse av systemet, og slik gjør dem i stand til å delta i den offentlige debatten på en relevant måte. Mulighet til deltakelse i den offentlige debatten, kan, i følge Jürgen Habermas, sikres ved at borgerne får forståelse for sin situasjon i relasjon til systemet, og dermed kan gjøre seg opp informerte meninger om hvordan systemet bør være.
Det mykje skrivne – Kva er det og korleis kan det studerast?
«Visst eg mister Cecilie dreper eg meg sjøl», skriv ei jente på 15 år på bloggen sin. «He has a good aquaintance of many of the underground rappers in Oslo” skriv ein oslogut på 14 år om seg sjølv på ei profilside i eit nettsamfunn.
Retorikk og tekstvitskap har tradisjon for å leggja vekt på tekstar som vert lesne og høyrde av mange, men korleis skal me studera og forstå det som mange skriv? Tekstar som bloggar, dagbøker, ytringar på Facebook og andre sosiale medium, norskstilar og samfunnsfagprøvar? Og er det råd å laga nokre overgripande forståingsmodellar som let oss lesa ungdoms tekstar i skule og fritid i samanheng, og utan at vurderingsregimet i skulen er den underliggjande premissen?
Dette er spørsmål Gudrun Kløve Juuhl balar med i doktoravhandlinga I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar, som ho disputerer med 13. juni. På retorikkseminaret 19. mai vil ho presentera nokre av svara ho er komen fram til i avhandlinga, som er basert på ei samanføring av element frå retorikk og dialogisme. Ho vil også presentera eit utval av tekstane avhandlinga handlar om, og invitera til lesing av og diskusjon om desse.
Opent for alle interesserte!
Tid: Mandag 19. mai 2014, kl. 12.15-14.00
Sted: Seminarrom 10, P.A. Munchs hus, Blindern
Arr. Forskergruppa for tekst og retorikk, Det humanistiske fakultet, UiO
Sakprosabloggen.no har bedt Ida Skjelderup presentere sin masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon, en avhandling som veilederen Johan Tønnesson karakteriserer som nyskapende og viktig, både med hensyn til kunstkritikk og sakprosaanalyse.
I masteroppgaven min analyserer jeg tre kritikker av Matias Faldbakkens utstilling Portrett Portrett av av en en generasjon generasjon. Kritikkene er skrevet av Øivind Storm Bjerke (i Klassekampen), Erlend Hammer (i Dagbladet) og Tommy Olsson (på nettstedet kunstkritikk.no). Jeg undersøker i hovedsak hvordan de tre kritikerne har valgt å imøtegå utfordringen det er å anmelde en utstilling som i stor grad vender seg vekk fra den vanlige kulturpublikummer – og i tillegg potensielt motsetter seg kritikk ved å inkorporere motstanden i flere ironilag; hvordan skal man tolke, formilde og vurdere ytringer som sier alt og ingenting på samme tid?
I kapitlet der jeg gjør rede for den teoretiske posisjonen min forsøker jeg å vise at sammenkopling av Pierre Bourdieus og Jürgen Habermas’ kommunikasjons- og kunnskapsteorier kan gi grunnlag for et dannelsessyn som innlemmer både utfordring av det etablerte og overføring av «gammel» kunnskap – og slik sett holde den humanistiske tradisjonen i hevd. Med Jurij Lotmans tokanalsmodell for kommunikasjon gjennom henholdsvis informasjonell og poetisk språkbruk forsøker jeg å bringe Bourdieus og Habermas perspektiver ned til individnivå, og forklare hva som skjer når subjektet møter den flerstemmige teksten. Les mer «Viktig og nyskapende undersøkelse av kunstkritikk»→
Julie Froms masteroppgave (også omtalt i Aftenposten 19. april 2014) omhandler pakningsvedlegget til p-pillen Loette 28. Hun har analysert pakningsvedlegget, intervjuet fastleger og førstegangsbrukere av medikamentet og foretatt en grundig undersøkelse av rammene rundt pakningsvedlegget: Hvordan blir en slik tekst til?
Malen for pakningsvedlegget er utformet av EU. Derfra går teksten gjennom en rekke prosesser og avsendere før den havner i hendene på pasienten. From har ønsket å utforske hva konsekvensene for forståelsen hos en ikke-profesjonell blir av en sterk profesjonspreget tekst.
– Jeg har sett på teksten både i et tekst- og innholdsperspektiv og et samfunnsperspektiv, ettersom begge perspektivene i høy grad påvirker forståelsen, forteller From til Sakprosabloggen.no Les mer «Pakningsvedlegg – uegnet for pasienter!»→