Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Eva Maagerø om sosialsemiotikk, SFL, multimodal tekstkompetanse, Normprosjektet, lærebokhistorie og Nicaragua.

Eva Maagerø (Foto: www.hive.no)
Eva Maagerø
(Foto: www.hive.no)

Sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL)

Hva holder jeg på med for tiden? Jeg holder alltid på med sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL) på en eller annen måte. Og akkurat nå står jeg på farta for å reise til San Diego sammen med Elise Seip Tønnessen for å intervjue Jay Lemke om hans bidrag til sosialsemiotikk og SFL. Intervjuet skal inngå i en bok med fem intervjuer av viktige bidragsytere til sosialsemiotikk og SFL i generasjonen etter Michael A. K. Halliday. Boka blir utgitt på Routledge forlag i London til neste år, og vi som står bak boka, er Thomas Hestbæk Andersen og Morten Boeriis fra Syddansk universitet i Odense og Elise Seip Tønnessen og jeg. Vi har allerede intervjuet Gunther Kress, Jim R. Martin, Christian Matthiessen og Theo van Leeuwen. Vi prøver å intervjue hver og en om både sosialsemiotikk og SFL generelt, om deres egne bidrag og om utfordringene framover. Det blir også et avslutningskapittel som Thomas, Morten, Elise og jeg skal skrive i sommer der vi skal forsøke å samle trådene fra intervjuene. Intervjuene blir filmet, og hvert intervju er på ca. tre timer. Det er et privilegium, synes jeg, å få diskutere det en er mest opptatt av i verden faglig sett med så flinke folk med så mange arbeider bak seg og så spennende tanker om veien videre. Forlaget skal også legge ut utdrag av filmene på sin hjemmeside, og da er det godt å ha med Morten Boeriis i teamet. Han er tidligere filmfotograf. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen om språk og klima.

Kjersti Fløttum (Foto: På høyden, UiB)
Kjersti Fløttum
(Foto: På høyden, UiB)

I både nasjonal og internasjonal formidling av klimakunnskap og i klimadebatter observerer vi bruk av en rekke ulike tekstsjangrer, som inviterer til språk- og diskursanalyser fra forskjellige perspektiver. En åpenbar relevant vinkling er klimadiskursens flerstemmighet (eller polyfoni). Det burde ikke overraske, gitt debattens mange aktører med forskjellige interesser, verdisyn, og holdninger i et spørsmål som har utviklet seg fra å være i hovedsak fysisk til å bli både sosialt, politisk og kulturelt. I en slik sammensatt formidling og debatt blir kommunikasjon og språkbruk særlig viktig. Vi vet at språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.

Dette er noe av utgangspunktet for prosjektet LINGCLIM (http://www.uib.no/en/project/lingclim) hvor vi studerer i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken kan spille en rolle i klimadebatten. Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene de er laget i. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger. Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

Sakbib – Norsk sakprosaforskningsbibliografi er endelig klar!

Endelig kan vi med stolthet presentere Sakbib – Norsk sakprosaforskningsbibliografi for våre sakprosaforskningsinteresserte venner. Målet vårt har vært å få bibliografien ferdig til NFFs årsmøte 30.04.14, og det har vi nå klart.

Faksimile sakbib.no
Faksimile sakbib.no

Sakbib er forskningsmiljøet Norsk sakprosas bibliografi over norsk sakprosaforskning, og er ment å være et hjelpemiddel for forskere, forfattere, lærere, studenter, bibliotekarer og veiledere – og alle andre som interesserer seg for eller arbeider innenfor litterære institusjoner. Tanken er at bibliografien skal gi en slags direktetilgang til forskningsmiljøets bokhyller, med søkefunksjon. I bibliografien finner du tekster som er vanskelige å finne i bibliografier som NORART og Bibsys, for eksempel artikler i bøker. Vi opererer med en vid sakprosadefinisjon, som omfatter alt fra fagbøker til reklametekster, bruksanvisninger og sms-meldinger.

Publikasjonene i basen er merket med publikasjonstype, nøkkelord og kategorier, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter forfatternavn eller utgivelsesår. Med bibliografien følger det også en brukerveiledning, som på et inngående, men lettfattelig vis vil kunne gi nye brukere en innføring i bruken av Sakbib.

Vi håper at så mange som mulig av våre sakprosaforskningsinteresserte venner vil ta i bruk og finne nytte av bibliografien. Ris og ros mottas for øvrig med takk!

Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa

I det rykende ferske nummeret av tidsskriftet Sakprosa publiserer vi i dag et solid bidrag innen skriveforskningsfeltet, som vi håper og tror vil bli lest og diskutert i tiden framover. Vi er derfor stolte over å endelig kunne presentere Eric Borgströms artikkel  «Vad räknas som belägg för skrivförmåga? Ett textkulturellt perspektiv på skrivuppgifter i den svenska gymnasieskolans nationella prov” for våre lesere.

Eric Borgström (Foto: Örebro universitet)
Eric Borgström
(Foto: Örebro universitet)

Her er sammendraget av artikkelen:

«I den här artikeln undersöks skrivuppgifter ur svenskämnets nationella prov 2007-2012. Syftet är att rekonstruera några drag i den konkretisering av begreppet skrivförmåga som proven ger uttryck för. För detta parar jag testteorins begrepp konstrukt och måldomän med en textteoretisk/sociokulturell ansats på skrivande. Det innebär att jag undersöker vilka idealtypiska medieringar som räknas som belägg för skrivförmåga (dvs  ges textvärde) i provkonstruktionen. Skrivuppgifterna analyseras utifrån dimensionerna temainre struktur, och grundläggande skrivhandling, vilka kombinerat med övrig information (tänkt publikationsforum, frivillighet etc.) renderar i synteser i form av skribentroller. Analysen visar att provkonstruktionen aktualiserar fyra distinkta och återkommande uppgiftstyper. Utifrån dessa resultat rekonstruerar jag provets måldomän(-er), och diskuterar provens förutsättningar för validitet utifrån å ena sidan skrivteoretiska ståndpunkter, och å andra sidan de fastlagda kursmålen.»

Til alle dere skriveforskningsinteresserte der ute: Last ned og les! 🙂

Retorikkseminar 12. mars: Tor Bang – Under hammerverket: Hvordan utvikler norsk arbeiderbevegelse en retorisk instruksjonslitteratur på 1930-tallet?

Onsdag 12. mars er vi endelig tilbake med nytt retorikkseminar igjen. Førstemann ut i vårens seminarrekke er Tor Bang, som vil presentere sin doktoravhandling Under hammerverket: Hvordan utvikler norsk arbeiderbevegelse en retorisk instruksjonslitteratur på 1930-tallet for oss.

Tor Bang (Foto: Kai Henning Simensen)
Tor Bang
(Foto: Kai Henning Simensen)

Etter partikonsolideringen og styrkingen av organisasjonsapparatet fikk Arbeiderpartiet en ny start ved valgene i 1933 og 1934. Samtidig ble partiets kommunikasjonsstrategi dramatisk endret.

I denne avhandlingen, som Bang forsvarte ved Universitetet i Bergen i 2013, studerte han håndboklitteraturen som lå til grunn for den nye kommunikasjonsstrategien. Håndbokforfatterne, som til dels støttet seg på forskningslitteratur, argumenterte for et nytt syn på velgerne. De var ikke nødvendigvis å betrakte som mennesker som vet hva som er best for seg selv, men som medlemmer av «en elementær masse» preget av sin «veldig suggestibilitet» (Ahlberg, 1934). En slik masse lytter ikke nødvendigvis til fornuft, men lar seg overbevise av slagord, masseopptrinn og én-linjere. Partiagitasjonen, som hadde argumentert for det fornuftige i sosialismen, delte fra 1933 plassen med en propaganda basert på følelser.

Det er altså dette som Tor Bang vil diskutere på vårens første retorikkseminar – et seminar som dermed alle med interesse for tekst og retorikk, historie, politikk, opplysning og/eller propaganda bør få med seg.

Tid: Onsdag 12. mars kl. 12.15-13.30.

Sted: Grupperom 7, Georg Sverdrups hus, Blindern

Arr. Forskergruppa for tekst og retorikk, Det humanistiske fakultet, UiO

Ny sakprosa-hovedartikkel på snl.no

Så er endelig en ny sakprosa-hovedartikkel på plass på snl.no. Som så mange signerte sakprosaartikler har denne snl-artikkelen flere forfattere enn hva signaturen forteller. I tillegg til sakprosaprofessor Johan Tønnesson, har redaktør Kjell-Olav Hovde i høy grad bidratt her, blant annet som bilderedaktør. Dere er alle hjertelig velkomne til å kritisere og dermed bidra til å forbedre artikkelen, enten dere går inn på leksikonsida og mener noe, eller det skjer via diskusjon på FB. Les den nye artikkelen her: http://snl.no/sakprosa

 

Johan Tønnesson (Foto: uio.no)
Johan Tønnesson
(Foto: uio.no)
Kjell-Olav Hovde (Foto: uio.no)
  Kjell-Olav Hovde
(Foto: uio.no)