UiO satser på forskningskommunikasjon

«Vi må bli bedre på å kommunisere forskning», har man slått fast ved Universitetet i Oslo. Derfor oppretter man nå Norges første professoriat i forskningskommunikasjon ved universitetet. Sakprosaprofessor Johan Tønnesson har sittet i gruppen som har arbeidet fram det nye professoriatet. Les mer om denne gledelige sakprosanyheten på forskning.no.

Høstens program for retorikkseminaret er endelig klart!

Det er med stor glede at vi nå endelig kan presentere høstens planlagte retorikkseminarrekke:

14.10.13: «Saklig diskusjonskultur og retorisk medborgerskap – et sosiologisk perspektiv», med  Ragnvald Kalleberg. P.A. Munchs hus, seminarrom 12, kl. 12.15-13.30.  Les mer om Kallebergs foredrag her.

04.11.13: «What is a Mode?», med Sigrid Norris. Henrik Wergelands hus, rom 536, NB! kl. 14.15-16.00. Les mer om Norris’ foredrag her. I samarbeid med det språkvitenskapelige instituttseminaret ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

18.11.13: «Politikk 6.0? Om de sosiale medienes politiske retorikk», med Eirik Vatnøy. P.A. Munchs hus, seminarrom 14, kl. 12.15-13.30. Mer info om dette seminaret vil komme etter hvert.

Retorikkseminaret er åpent for alle interesserte.
Arrangør er forskergruppen for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.

Da gjenstår det bare å ønske alle velkommen til retorikkseminaret i høst! Håper vi ser deg der!

Kva granskar sakprosaforskarane?

I dag: Aslaug Veum om rosabloggar og lærebøker

I desse dagar får eg sluttført eit lite prosjekt eg har hatt om såkalla rosablogging. I prosjektet har eg følgd med på eit utval av dei mest populære norske jentebloggane som blei publiserte på publiseringsportalen www.blogg.no over ein periode på to år. Funna som eg presenterer i denne artikkelen er delvis baserte på generelle observasjonar, delvis på resultat av næranalysar av fire utvalde bloggar. I artikkelen undersløkjer eg  bloggen som kulturelt og multimodalt fenomen. Hovudmålet med prosjektet har vore å undersøkje korleis ungjenter brukar bloggane sine som ein arena for å etablere og utvikle ulike roller og relasjonar i samspelet mellom personlege og kommersielle diskursar.

Foto: Høgskolen i Vestfold
Foto: Høgskolen i Vestfold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Medan sjangerforskarane Miller og Shepherd (2004) hevdar at bloggarar generelt konstruerer heilskaplege og samanhengande identitetar, er eit av mine hovudfunn at ungjentebloggarane gjennomgåande står fram i tvitydige roller i forhold til lesarane sine. Tvitydigheita kjem til uttrykk både verbalt og visuelt, og på fleire ulike nivå. Språkleg og visuelt skaper jentebloggarane inntrykk av både intimitet og likskap, men samstundes distanse og suverenitet. Bloggarane balanserer framstillingane sine mellom  ein privat diskurs og ein meir kommersiell diskurs  På den eine sida deler dei tankar i form av dagbokliknande framstillingar. På den andre sida opptrer dei i meir dominante roller, som rådgjevarar og seljarar av ymse produkt som  sminke, klede og kosthaldstilskott.

Artikkelen har tittelen: Blogging på rosa skjerm. Om roller og relasjonar i ungjentebloggar (Veum 2013) og kjem ut i ein svensk skriftserie nå i oktober: Text, kontext och betydelse. Sex nordiska studier i systemisk-funktionell lingvistik (red. Hållsten, Stina, Hanna Sofia Rehnberg, & Daniel Wojahn, (Södertörns högskola, Sverige).

Les mer «Kva granskar sakprosaforskarane?»

– Staten må uttrykke seg slik at folk forstår

Fersk masteroppgave om språkbruken i NAV.

Den byråkratiske språkbruken kan være et demokratisk problem, ifølge masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Ida Seljeseth (tidl. Hanssen-Bauer). Hun leverer i høst sin masteroppgave om prosjektet «Klart språk i staten», hvor hun har observert språkbruken i NAV, blant annet gjennom å overvære interne diskusjoner om klarspråk, og ved å analysere hvordan Navs brev til brukerne blir til.

Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae

(Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae)

Seljeseth ser en tendens til at man fra NAVs side gjennom språket i større grad forholder seg til abstrakte, juridiske saker, snarere enn til personer som legger fram livet sitt for en saksbehandler. Dette er problematisk når man vet at mennesker som henvender seg til NAV ofte befinner seg i sårbare livssituasjoner. Hvis ingen skjønner hva staten og NAV kommuniserer, er det et demokratisk problem, sier Seljeseth, som framholder videre: – Det bør være statens plikt å uttrykke seg på en måte som folk forstår. Les intervju med Ida på Framtida.no

Verdiløs sakprosa fra politikerne

Kommjobb for SMK ved Arvid Samland

Grete Faremo i NRK Aktuelt 18.2.2012 ( foto: Berit Roald, Scanpix):

– Jeg synes vi har hatt et samarbeid som har fungert godt innenfor den rammen det hadde, men nå skal dette struktureres fastere og analysemiljøene skal samarbeide. Og dette gjør de på en rotasjonsordning slik at vi sikrer at også kompetansen stadig oppdateres. Det tror jeg blir bra.» 

Mon det.

Én uke før valget hvisker kommunikasjonsrådgivere sine råd i topp-politikernes ører på vei inn i studio: Smil, vær avslappet, hold fast i hovedbudskapet. Her er mitt råd, helt gratis: Snakk og skriv forståelig, vis at «politikerspråk» er et spenstig språk til å bli klok av. Det finnes mange gode eksempler å lære av, men her skal vi løfte fram noen ytringer til skrekk, advarsel og – forhåpentligvis – læring.

Dette skriver jeg i kronikken «Politikere, skjerp tunga den siste uka!» på NRK Ytring (2.9.13).

–  For noen år siden innførte politikerne en innkjøpsordning for det som den gang ble kalt «verdifull sakprosa». Hva er verdifull sakprosa? Av og til kan man forstå et begrep gjennom dets motsetning: Alt som er skrevet med skrå skrift ovenfor er fullstendig verdiløs sakprosa. […] Politikere, skjerp tunga. Politikere og journalister, skjerp pennen den siste uka!.

Slik lyder min oppfordring. Den skrå skriften det vises til gjelder utvalgte sitater fra Siv Jensen, Erna Solberg, Bent Høie, Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide, Liv Signe Navarsete, Grete Faremo,  Espen Barth Eide og Audun Lysbakken.