Vil du skrive sakprosa?

For den som går rundt med en sakprosabok i magen, er det en god nyhet at Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) nå lyser ut stipender i følgende klasser: til å popularisere naturvitenskap, real- og teknologifag, til faglitteratur for barn og unge, til faglitterære debutanter, og til faglitterære forfattere med innvandrerbakgrunn. Fristen for søknader er lagt til 2. mai.

Les mer om NFFs ekstraordinære stipender her.

«Hvilken makt har egentlig en metafor i vitenskapelig tekst eller annen sakprosa?»

Den finlandssvenske forfatteren og litteraturforskeren Merete Mazzarella har reflektert rundt dette spørsmålet i innlegget «Metaforens makt» i Hufvudstadsbladet 10.03.2013.

Hun peker her på hvordan en metafors intenderte mening ofte kan blekne til fordel for nye fortolkninger av den, og at slike nye fortolkninger ofte kan skape en langt trangere forståelsesramme enn den som det språklige bildet i utgangspunktet var ment å skulle frembringe. Dette altså som et resultat av metaforens uungåelige spredning til nye og utvidede kontekster. «Men bilder tenderar att leva sitt eget liv», sier Mazzarella. Hvor ligger da metaforens egentlige makt?

Kritikerlagets første sakprosapris gikk til 22.juli-bok

I dag ble den aller første kritikerprisen til beste sakprosabok delt ut på Litteraturhuset i Oslo. Prisen gikk til Aage Storm Borchgrevink for boka En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya (Gyldendal).

Foruten vinneren, var Astrid Sverresdotter Dypvik: Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land (Samlaget), Markus Lindholm: Evolusjon. Naturens kulturhistorie (Spartacus) og Tore Skeie: Jomfruen fra Norge (Spartacus) nominert til den gjeve prisen.

«Det er fantastisk at de fire nominerte er så bredt fordelt tematisk, men alle fire er svært godt skrevet», sa Jørgen Lorentzen, leder i NFF, som også var tilstede ved utdelingen (www.nffo.no/nyheter).

Juryen besto av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Frode Helmich Pedersen. I sitt innlegg «En pris som forplikter»  (Aftenposten 7. mars 2013), konkluderer disse med følgende: «God sakprosa skal i likhet med god skjønnlitteratur være lett å lese, men vanskelig å glemme». Dette er en konklusjon det i denne sammenhengen er lett å si seg enig i.

Vi på Sakprosabloggen gratulerer både vinneren, de mednominerte, og juryen for vel utført arbeid!

Norsksensorer: Mellomtitler ser så stygt ut!

Hvor langt har norsk skole kommet med sitt  «sakprosaløft» innen norskfaget? Vi ville gjerne tro at svaret er «riktig langt!», men i innlegget Sensur til Stryk (Aftenposten 22. februar 2013) av norsklærerne Ida Welhaven Heiberg og  Tommy Moum leser vi at sakprosakompetansen hos de ærverdige norsksensorene kan stå noe tilbake å ønske.  Sensorene  slår f. eks. hardt ned på mellomtitler:

Mange sensorer trekker for det med begrunnelsen at «det ser jo så stygt ut».

Vi slutter oss til artikkelforfatternes nådeløse kommentar:

At elevene ser mellomtitler i nesten all sakprosa de forholder seg til, er en ting. At mellomtitler gjør at teksten kommuniserer bedre, og brukes av profesjonelle sakprosaskribenter, er en annen.