Internasjonal konferanse om encyclopedisjangeren

8. og 9. november arrangerer Kultransprosjektet Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte en internasjonal konferanse om encyklopedisjangeren, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Konferansen har fått tittelen Encyclopedias and beyond, or: what was modern about the modern encyclopedia?, og det vil bli holdt foredrag både om spesifikke encyklopediske prosjekter, som Diderot’s Encyclopédie, Arbeidernes leksikon, Nordisk familjebok og Salmonsens Konversationsleksikon, og om mer generelle temaer knyttet til encyklopedisjangerens fortid og fremtid. Til konferansen kommer blant andre Seth Rudy (Rhodes College, Memphis), Ulrike Spree (Hamburg University of Applied Sciences), Ziko van Dijk (Wikimedia Nederland), og Olof Sundin (Lund Universitet).

Konferansen finner sted på Nasjonalbiblioteket 8. og 9. november og er åpen for alle. Det koster ingenting å delta. Påmelding til Katrin Wollstein: katrinwo@nullsai.uio.no.

Program og mer informasjon finnes på nettsidene til Kultrans.

Ny bok: Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode

I oktober i fjor arrangerte sakprosaprofessor Anders Johansen seminaret Kunnskapens språk, på Infomedia ved Universitetet i Bergen. Seminaret handlet om skriving som forskningsverktøy, og fagfolk fra flere felt bidrog med sine perspektiver på skrivekunst og kunnskapsproduksjon. Nå har mange av disse bidragene blitt samlet i antologien Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode, med Anders Johansen som redaktør.

Les mer om boken på nettsidene til Spartacus forlag.

Fra lovtekst til Facebook – første seminar i seminarserie om klarspråk og juss

Sammen med Juridisk fakultet og Humanistisk fakultet ved UiO har NFF tatt initiativ til en ny seminarserie om klarspråk og juss, med til sammen fem seminarer. To av seminarene arrangeres nå i høst, mens de siste tre avholdes våren 2013.

Første seminar ut har fått tittelen Fra lovtekst til Facebook og temaet for seminaret er lovteksters transformasjoner til andre sjangre:

Hva skjer med språket i loven når det flytter seg til andre tekster? Er det en motsetning mellom klart språk og god juss? Hvilke utfordringer står man overfor når man skal skrive et lovspråk alle kan forstå, og hvordan kan man best løse problemene som oppstår når man skriver tekster basert på eksisterende lover?

Professor Alf Petter Høgberg (juss) innleder, postdoktor Jan Grue (retorikk og sosiologi) kommenterer.

Tid: mandag 29. oktober kl. 14.00-15.30

Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram.

Påmelding: Send påmeldingen til klar-juss@nulljus.uio.no innen 22. oktober. 

Seminaret er gratis, påmeldingen er etter «førstemann til mølla»-prinsippet.

Det vil bli servert kaffe, te og frukt.

Neste seminar i serien arrangeres 26. november, mer informasjon om dette kommer senere.

Retorikkseminar: Retorikk og ytringsfrihet

Mandag 15. oktober er det atter en gang tid for retorikkseminar, og denne gangen kommer Trygve Svensson, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Svensson har tidligere jobbet som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet og som PR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese. I Bergen er han tilknyttet prosjektet Ludvig Holbergs Skrifter.

Invitasjonen til mandagens retorikkseminar lyder:

Spørsmål om ytringsfrihet og ytringsansvar har vært en del av retorikken siden den oppstod som fag og alternativ til borgerkrig i Syracus på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. – Hvordan skal vi egentlig diskutere uenighet? Hvordan kan konflikt løses med ord og ikke våpen?

I våre dager finnes det mange eksempler på ytringer som har ført til voldsomme opptøyer, som filmen The innocence of Muslims og Muhammedkarikaturene. – Kan retorikken hjelpe oss å forstå hvordan ytringer kan føre til sinne og vold, eller hvordan man kan unngå dette? Med utgangspunkt i retorikkvitenskapen kan vi argumentere for ytringsfrihetens ukrenkelighet, men også for det store ansvaret som følger med den. Den moderne debatten om ytringer, frihet og ansvar har dessuten dyp gjenklang i opplysningstiden og i vår kanskje fremste nordiske representant for den; Ludvig Holberg.

I sitt seminarinnlegg om retorikk og ytringsfrihet vil Trygve Svensson trekke fram innsikter fra både retorikkvitenskapen og Holberg. Satiren og toleransen er viktige arvestykker fra opplysningstiden. Ifølge Svensson er det på tide å minne om begge.

Tid: Mandag 15. oktober kl. 12.15-13.30
Sted: Seminarrom 2, PAM

Vel møtt!

Den problematiske legeerklæringen – leger om sakprosa

Gjennom skriving av journalnotater og sakkyndighetserklæringer produserer leger en omfattende mengde sakprosa som ikke er tilgjengelig for offentligheten, men som har store konsekvenser for individ og samfunn.

Dette skriver Guri Aarseth, Anne Kveim Lie og Bård Natvig i en kommentar i Tidsskrift for norsk legeforening 26. september i år (nettutgaven). Kommentaren har overskriften «Hvordan står det til med legeerklæringene?», og med utgangspunkt i Michael Hallidays funksjonelle syn på språk og kommunikasjon problematiserer forfatterne (som alle har medisinskfaglig bakgrunn) både legeerklæringenes lave status som tekster og en tydeligvis utbredt forestilling blant leger om at det å skrive legeerklæringer for ikke forutsetter noen spesiell sjangerkompetanse. Dette, sier forfatterne, er feil – legeerklæringer er nemlig en sjanger som blir til og skal fungere i en kompleks kontekst, noe som gjør utformingen av slike tekster vanskelig, men også veldig viktig.

Forfatterne etterlyser mer kunnskap om hvordan legenes legeerklæringer skal kunne kommunisere best mulig, og de mener slik kunnskap kan fremskaffes gjennom «en detaljert og systematisk analyse av legeerklæringer«.

Her burde tekstvitere, retorikere og sakprosaforskere ha mye å bidra med!

Kommentaren kan lastes ned som PDF her.