Disputas: Olga Djordjilovic

Torsdag 14. juni  forsvarer Olga Djordjilovic sin avhandling Managing Tasks and Relations in Meeting Interaction. Djordjilovic har gjort mikroanalyser av interaksjon i bedriftsmøter, og i avhandlingen argumenterer hun for at møteinteraksjon er både arbeid og relasjonshåndtering. Det metodologiske rammeverket er samtaleanalyse.

Les mer om avhandlingen og disputasen på ILNs nettsider.

Tid  og sted for prøveforelesning: onsdag 13. juni kl. 16.15, auditorium 5, Eilert Sundts hus (Blindern).

Tid og sted for disputas: torsdag 14. juni kl. 09.15, Ragnar Frisch auditorium, Ullevål kino.

Nytt nummer av tidsskriftet Sakprosa!

Svigermødre, scenarier og klarspråkshavari  – dette er temaene i de tre artiklene som nylig er blitt publisert i det elektroniske fagtidsskriftet Sakprosa, og som kan leses her.

Litt om artiklene:

Hvilke identiteter tilbys svigermødre? Mens tidligere svigermorforskning har betraktet svigermødre som objekter, undersøker Gjertrud Sæther hvilke subjektposisjoner som kan leses ut av svigermor-relaterte overskrifter i det norske ukebladet Hjemmet fra perioden 1986 til 2005. Hoveddelen av undersøkelsen er en stemmeanalyse.

Selv om mer eller mindre fantasifulle scenarier lenge har vært brukt i offentlig og privat planlegging, har de i liten grad blitt studert som sjanger. Gjennom sin analyse av et utvalg scenarier som inngår i noske, offentlige utredninger kan Peter Møller konkludere med at scenariene nyter stor sjangermessig frihet, «Scenariesjangeren er slik sett et unikum innenfor den funksjonelle sakprosaen».

Selv om klarspråkarbeid har fått mer oppmerksomhet de siste par årene, har arbeidet med å klargjøre offentlig språk overfor brukerne vært drevet siden 1960-årene. Ikke minst har «oversettelse» av juridisk fagspråk fått mye oppmerksomhet. Hvor langt er man egentlig kommet? Anne Kjærgaard analyserer noen tekster fra den danske Sø- og handelsretten som er skrevet i kjølvannet av en klarspråksinnsats. Men språket er ikke særlig klart. Hvorfor gikk det galt? «De begrænsede tekstlige effekter skyldes en række kulturelle, strukturelle og individuelle faktorer, især dommeruafhængigheden og en meget stærk antagelse lokalt i retterne om at skrivning af domme helt og holdent er dommeres egen sag».