Ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa: Skrivingens vei mellom formløshet og form

I dag lanserer det elektroniske fagtidsskriftet Sakprosa et interessant og lesverdig essay av sosialantropolog Håkon Fyhn. I essayet undersøker og reflekterer Fyhn over sammenhengen mellom språk og erkjennelse – hvordan skriveferdighet og evnen til faglig forståelse er nært knyttet sammen.

Skriveerfaringene Fyhn tar utgangspunkt i er egne erfaringer fra arbeidet med doktoravhandlingen «Møte med tilstedeværelse», som han disputerte med ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet tidligere i høst. Her stiller han spørsmålet om hva tilstedeværelse er, og om hvordan tilstedeværelse i dag blir skapt blant annet gjennom elektroniske medier. Hans innfallsvinkel til det hele er den østasiatiske kampkunsten aikido, hvor nettopp tilstedeværelse er et sentralt element. Gjennom aikidoens innsikter har Fyhn funnet en måte å snakke om tilstedeværelse på som er anvendelig også på andre områder.

Les Håkon Fyhns inspirerende essay her.

Hellesnes om Garborgs essayistiske filosofi

Mandag 28. november kl 12.00 – 13 (muligens noe lenger, avhengig av
samtale etterpå) kommer Jon Hellesnes til Høgskolen i Oslo med
foredraget «Livsmeining og rasjonalitet. Om å plassere Garborgs
essayistiske filosofi i ein høveleg kontekst». Dette kan være av
interesse også for studenter og ansatte ved UiO. Spre gjerne
informasjonen videre til kolleger og studenter!

Foredraget holdes i auditorium 3, Pilestredet 52, Anna Setnes’ hus
(den gamle bryggeribygningen).

Klarspråkstipend til retorikkstudent frå UiO!

Tidligare i haust lyste prosjektet «Klart språk i staten» ut to stipend for masterstudentar som planlegger å skrive oppgåve om klart og godt språk i det offentlige. Eitt av dei to stipenda gjekk til Ida Hanssen-Bauer, student på retorikk-programmet ved Universitetet i Oslo.

I si oppgåve vil Hanssen-Bauer studere NAVs klarspråksarbeid i eit demokratisk perspektiv, med følgande problemstilling:

I hvilken grad bidrar endringene i NAVs tekstlige kommunikasjonsstrategier som følge av klarspråksprosjektet til en type maktforskyving som kan sies å gjøre NAV til en samfunnsaktør som fremmer demokrati i Norge?

Oppgåva vil både være teoretisk og empirisk, då Hanssen-Bauer både vil forsøke å seie noko om kva for konkrete tekstlige grep som kan bidra til å gjere ein tekst demokratisk, kva NAVs demokratiske målsettingar er, samt kva for grep NAV faktisk har tatt i bruk i klarspråkvasken av eigne tekstar.

I tillegg til å ha retorikkfaglig bakgrunn, har Hanssen-Bauer også ein bachelorgrad i statsvitenskap, og om bakgrunnen for kvifor ho har valgt å studere klarspråk, skriv ho:

Ideen har utviklet seg helt siden bachelornivå på statsvitenskap. Det er min oppfatning at det er vanskelig å komme med forskningsbidrag om demokratifremmende mekanismer på makronivå i et demokrati som er så veletablert som det norske. Jeg har savnet den kommunikative dimensjonen. I en tekstanalyse på mikronivå er det imidlertid en fare for å overse de store linjene som er førende for hva som skal kommuniseres, på hvilken måte, med hvilken rett, mellom hvem i en massiv velferdsstat som Norge. Med én fot i hver leir mener jeg at jeg har et godt utgangspunkt for å ta fatt på en masteroppgave om demokrati, makt og klarspråk i NAV.

«Klart språk i staten» er eit samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet, og prosjektet ønskjer med dei to stipenda å få meir dokumentasjon om ulike sider ved klarspråksarbeid innanfor fleire fagområder og sektorar. Hanssen-Bauers studie vil altså bli eit viktig bidrag til kunnskap om dette feltet.

Årets Språkpris til Agnes Ravatn og Morten A. Strøksnes

På Språkrådets konferanse Språkdagen ble i dag Språkprisen 2011 delt ut, og i år var det sakprosaforfatterne Agnes Ravatn (nynorsk) og Morten A. Strøksnes (bokmål) som vant prisen. Ravatn fekk prisen for bøkene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2010), samt hennes virke som kommentator og spaltist i avisa Dag og Tid. For Strøksnes’ del var det bøkene Hva skjer i Nord-Norge?  (2006) og Et mord i Kongo (2010), i tillegg til hans kommentator- og spaltistvirksomhet  i dagspressen, som gjorde at han fikk prisen.

Språkprisen er Språkrådets pris for fremragende norsk språk i sakprosa, og det blir delt ut én pris for nynorsk og én for bokmål.

NFF sine nettsider kan du lese en mer utfyllende sak om årets Språkprisutdeling.

Retorikkseminar: Elev-ethos – att spela sig själv?

Mandag 21. november er det klart for semesterets nest siste retorikkseminar, med Cecilia Olsson Jers som innleder. Det overordnede temaet for seminaret er demokratisk medborgerskap, og skolens rolle knyttet til det å skape demokratiske medborgere.

Én måte skolen kan bidra til dette på, er å gi elevene mulighet til å bygge og etablere sterke, personlige ethos gjennom muntlige framføringer. Men fungerer framføringene slik i praksis? – Nei, mener Jers, som i sine studier av klasserommet som muntlig arena har funnet ut at elevpresentasjonene sjelden har den ethos-byggende funksjonen de kunne ha hatt: «Ofta skapas en situation där varken eleven själv, läraren eller klasskamraterna känner igen det ethos som etableras.»

På seminaret vil Jers diskutere forholdet mellom elevenes personlige ethos og det hun kaller elev-ethos, med utgangspunkt i resultatene fra sin doktoravhandling Klassrummet som muntlig arena. Att bygga och skapa ethos .

Tid: Mandag 21. november kl 12.15-13.30

Sted: Seminarrom 12, P.A. Munchs hus, Blindern

Vel møtt!

Årets brageprisnominerte sakprosabøker

For en uke siden offentliggjorde Stiftelsen Den norske Bokprisen hvem de nominerte til årets Bragepris er.

I kategorien sakprosa er følgende bøker nominert:

Simen Ekern: «Roma» (Cappelen Damm)
Erika Fatland: «Englebyen» (Cappelen Damm)
Agnes Ravatn: «Folkelesnad» (Samlaget)
Roy Andersen: «Redningsmenn og lykkejegere» (Aschehoug)

Og i åpen klasse – biografier – finner vi disse fire:

Carl Emil Vogt: «Fridtjof Nansen: Mannen og verden» (Cappelen Damm)
Arnhild Skre: «Hulda Garborg: Nasjonal strateg» (Samlaget)
Ole Jacob Hoel: «Åge: Historien om Norges største rocker» (Gyldendal)
Anne Wichstrøm: «Asta Nørregaard – En livshistorie» (Pax)

Hele listen over nominasjoner til prisen, som i år for øvrig feirer sitt 20-årsjubileum, finnes her.