Dyktige retorikkstudenter med interessante masteroppgaver

Mandag denne uken presenterte årets masterkandidater i retorikk og språklig kommunikasjon sine oppgaver i åpne forelesninger på Blindern.

Først ut var Hallvar Stenseth med oppgaven «Viral kommunikasjon: Helsemyndighetenes kommunikasjon i forbindelse med utbruddet av «svineinfluensaen»«. I oppgaven har han analysert en pressekonferanse og påfølgende medieoppslag knyttet til utbruddet av den såkalte svineinfluensaen i april/mai 2009, med krisekommunikasjon som teoretisk rammeverk.

Deretter fikk tilhørerne innsikt i partilederutspørringene på NRK og TV2 fra valgsendingene i 2009, da Sonia Arisland la frem resultatene fra sine analyser av disse. Hun har blant annet sett på hvilke responser og spørsmålsformuleringer TV-journalistene benyttet seg av, og om det er forskjeller i hvordan partilederne fra henholdsvis de “rød-grønne” og de “borgerlige” partiene ble behandlet.

Oppgaven «En vegg av tekst.» ble presentert av Iris Furu, som har gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse av NAV-skjemaet «Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon.» Ved å intervjue ti unge mennesker som hadde fylt ut skjemaet, har hun funnet ut at NAV-skjemaet tar lite hensyn til de som faktisk skal bruke det. Hun kom også med konkrete forslag til grep NAV bør ta for å veilede de nærmere 70000 som får barn hvert år og som dermed har krav på ulike ytelser.

Ida Jondal tok utgangspunkt blant annet i krisekommunikasjon, men hun har i sin oppgave studert krisekommunikasjon i sosiale medier,  nærmere bestemt i blogger knyttet til fotballaget Brann og Branns problemer. I tillegg til krisekommunikasjon tok hun i sine analyser også i bruk begreper fra teorier om digital literacy og retorisk agency. I diskusjonen etter hennes innlegg ble de spesielle retoriske vilkårene som gjelder i et fan-miljø trukket fram, trolig kan slike miljøers implisitte lojalitetskontrakt være viktig for å forstå mange andre delkulturer.

Helene Lund-Johansen presenterte sine undersøkelser av to anti-røykekampanjer fra Sosial- og Helsedirektoratet, der hun ved hjelp av teorier om blant annet visuell retorikk og retoriske situasjoner har sett på hvordan kampanjene forsøker å overtale oss til å ikke røyke. De to kampanjene har litt ulikt fokus, der den ene har et mer “vitenskapelig” perspektiv, mens den andre presenterer personlige historier om KOLS. I begge tilfeller er det likevel tydelig at Sosial- og Helsedirektoratet ønsker å skremme oss til å ikke røyke, med en tro på at frykt fungerer.

Siste presentasjon stod Jahn Erling Øverli for, med sin oppgave «Takk for din tålmodighet». Her har han undersøkt NSBs kriseretorikk i tilknytning til det såkalte “togkaoset” i vinter. I oppgaven konkluderer han med at NSB har et stort forbedringspotensiale når det gjelder sin kommunikasjon med brukere av NSB, og han avsluttet med en rekke forslag til hva NSB burde gjort annerledes, retorisk sett, for å takle de påtrengende problemene togkaoset skapte.

Diskutér på facebook