Fakta, fiksjon og «litterær verdi» – meir om DnF-debatten

Debatten om kor vidt Den norske Forfatterforening (DnF) også skal kunne inkludere faglittærere forfattarar er på ny blitt aktuell, etter at det på DnFs årsmøte vart bestemt at styret no skal «arbeide for å utrede forholdet mellom fiksjonsforfattere og faglitterære forfattere«. I etterkant av møtet har det nemlig kome fleire reaksjonar blant anna i Klassekampen, der både Eirik Ingebrigtsen og Cornelius Jakhelln, begge medlemmar av DnF, har uttala seg.

Laurdag 26. mars hadde også Klassekampen ei lengre sak med kritikar og bokhistorikar Trygve Riiser Gundersen, som ikkje er så opptatt av kva DnF bestemmer seg for å gjere, men heller kommenterer saka frå eit meir faglig perspektiv:

Det interessante i denne samanhengen, seier Riiser Gundersen, er å sjå på kvifor opptak i DnF vert rekna som så prestisjefylt som det gjer. Han meiner dette har å gjere med kva vi i vårt samfunn legg i begrepet «litterær verdi»; det er tydelig at «litterær verdi» i dei fleste høve vert knytta eine og aleine til fiksjonslitteratur. Men Riiser Gundersen «kan ikke se verken noen teoretisk eller estetisk grunn til at skjønnlitteraturen utelukkende skal avgrenses til fiksjoner», og han peiker på korleis fleire av dei mest kjende verka i litteraturhistoria opprinnelig ikkje vart oppfatta som fiksjon i moderne forstand.

Det viktigaste er uansett ikkje debatten om medlemskap i DnF, men litteraturpolitikken generelt, som bør stimulere til sjangermessig nyskaping og kvalitetslitteratur:

«- Vi vet alltid hva slags litteratur vi har, men ikke hva vi får. I dag ser vi kanskje en litterær utvikling som kan minne litt om det som fant sted på 1700-tallet. Da må vi forsøke å forandre reisverket. Litteraturhistorien forteller oss at de viktige nye sjangrene oppstår gjennom blandinger av sjangre som allerede eksisterer. Vi må utvikle en litteraturpolitikk som stimulerer denne formen for hybrider»

Riiser Gundersen avsluttar med å hevde at dagens innkjøpsordning ikkje gagnar i så måte, men at eit billig og effektivt kulturpolitisk tiltak i denne samanhengen vil vere å utvide innkjøpsordninga for sakprosa drastisk. – Berre slik kan ein gjere det mindre risikofylt å satse på nyskapande ikkje-fiksjon, og dermed stimulere til litterær nyvinning av god kvalitet.

Boklansering: «Ingen naken dame på forsiden»

I en skoleklasse på Hartvig Nissens videregående skole lanseres i morgen Ingen naken dame på forsiden, Landslaget for norskundervisnings (LNU) sakprosabok for elever i videregående skole. Boka er delvis basert på LNUs sakprosakanon for skolen og inneholder et utvalg norske sakprosatekster, samt oppgaver og faktaopplysninger om tekstene. Til forskjell fra boka Sakprosa i skolen, som er beregnet på lærere og lærerstudenter, er Ingen naken dame på forsiden skrevet spesielt for videregående-elever, og laget for bruk i norskundervisningen.

Les mer om boka og lanseringen i denne pressemeldingen, og bla i boka her.

Nytt Prosa og intervju med Anders Johansen

Forskningsmiljøet norsk sakprosa gratulerer redaktør Per Olav Solberg med sitt første, og veldig flotte, nummer av Prosa, som er å finne i sin helhet på tidsskriftets nye nettsider. Selvfølgelig inneholder årets første Prosa mye spennende om sakprosa av ulikt slag, men her vil vi spesielt trekke fram Silje Stavrum Noreviks «Skrivingen er som et høreapparat for den som virkelig lytter» – et fint intervju med sakprosaprofessor Anders Johansen.

En personlig favoritt for en forskningsinteressert er dessuten den nye spalten «Akademisk kvarter», hvor «Prosa-redaksjonen banker på ulike instituttdører ved norske høyskoler og universiteter for å finne ut hva som rører seg i fagfeltet akkurat nå, og hvordan faget har utviklet seg over tid.»

Mye interessant lesning med andre ord, og vi gleder oss til følgende utgaver.

Prosalong om Norsk nettleksikon

Hva kan et nytt norsk nettleksikon bli?

– NFFs faglitterære møteplass Prosalong ønsker å finne mulige svar, og inviterer til samtale mellom medieprofessor Terje Rasmussen og forskningsleder Helge Jordheim om temaet. Terje Rasmussen har i årets første Prosa også skrevet det noe kritiske essayet «Ensyklopediens nye veier» om Norsk nettleksikons fremtidige muligheter og begrensninger.

Les mer om arrangementet på NFFs nettsider.