Bokmelding og sjangeressensialisme

I siste utgåve av Norsk pedagogisk tidsskrift (6/2010) kan du lese Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes si melding av boka «Sakprosa i skolen», ein antologi med artiklar om dei 45 tekstene som utgjer Landslaget for norskundervisnings såkalla «sakprosakanon for skolen«. Bokmeldinga er positiv og feirande, og dei to meldarane ønskjer både antologien og sakprosakanon velkommen, fordi «sakprosaen har vært et forsømt område i skolen – og særlig i norskfaget, som har hatt og har et hovedansvar for tekststudier»

Men Otnes og Iversen er ikkje berre feirande, for som tekstforskarar saknar dei eit større fokus på sjølve tekstane. – Dei meiner at sjølv om tema og kontekst er viktige aspekt ved sakprosaen, er det i norskfaglig samanheng  minst like viktig å foreta nærlesingar av tekstane «og studere deres struktur og kjennetegn sammenliknet med andre sjangrer». Iversen og Otnes nøyer seg likevel ikkje med berre å peike på viktigheita av nærlesing, for avslutningsvis kjem dei også med følgande kommentar og etterspørsel:

«Både syntaks, bokstaver, modaliteter og retoriske virkemidler kommenteres i flere av artiklene. Vi mener imidlertid at lærere kunne ha nytte av en drøfting av sakprosafenomenet som sådant, altså mer«skilting» av hva sakprosa er – rent språklig. Selv om Tønnesson mener at det bare er lesekontrakten som utgjør forskjellen mellom sak- og skjønnlitteratur, burde det være mulig å formulere et «sakprosateksters minste felles multiplum» – altså kjennetegn som bidrar til å begrunne og klassifisere visse tekster i alle kulturer og til alle tider som sakprosa.»

At nærlesing av sakprosa er viktig og nyttig, vil dei færraste seie seg ueinig i, og særlig om ein er tekstforskar. Men synet på sakprosa som ein ahistorisk «idealtype» med visse strukturelle trekk ein kan ta i bruk i studier av alle tekster frå alle tider, vitnar om eit overraskande essensialistisk syn på, og dermed særs lite medvit om, ein tekstkategori som i høgste grad er historisk og kulturelt situert.

Mer om Den norske Forfatterforening og sakprosaforfattere

I går postet vi en liten notis her på Sakprosabloggen om Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes’  kronikk «Litterære murer», publisert i gårsdagens Aftenposten. Kronikken har ført til flere reaksjoner, både i Aftenposten og andre steder, og vi har samlet en del av dem her:

«Sakprosa har rike onkler» av Vidar Kvalshaug, kommentator i Aftenposten 26.01

«Bør skape litterært samarbeid» av Jørgen Lorentzen, leder i NFF 27.01

«Vil ikke slippe inn sakprosaforfattere», reportasje i Aftenposten 27.01

«Ikke rom for sakprosaforfattere», Bok & Samfunn 27.01

Sak på Den norske Forfatterforenings nettsider 27.01

Kunstige litterære grenser?

Hvorfor vil ikke Den norske Forfatterforening kjempe for norsk litteratur? spør Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes i sin kronikk «Litterære murer» i Aftenposten i dag. I kronikken kritiserer de Den norske Forfatterforening (DNF) for å bygge opp kunstige litterære grenser mellom skjønnlitteratur og sakprosa, etter at de begge har fått avslag på sin søknad om medlemskap i foreningen. I DNFs lover står det at enhver forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger kan bli medlem hvis vedkommende har skrevet og offentliggjort «verker av litterær verdi», noe som dermed skulle inkludere lesverdig litterær sakprosa. Men, som forfatterne skriver:

I forrige uke mottok vi avslaget. Her presiseres det at DNF med «litterær verdi» sikter til «skjønnlitterære bøkers litterære verdi». Vi skriver litterær sakprosa, og avvises på formelt grunnlag. Bøkene våre er ikke engang lest. Vi er skuffet, og mener at DNF med dette viker unna en viktig litteraturpolitisk kamp.

Les hele kronikken på Aftenpostens nettsider.

 

Forelesning med professor Nick Enfield

Onsdag 2. februar kommer den nederlandske professoren Nick Enfield til Blindern for å holde forelesningen «Relationship thinking: agency, enchrony, and human sociality«. Enfield har i sin tverrfaglige forskning på menneskelig interaksjon tatt utgangspunkt både i lingvistiske disipliner, som samtaleanalyse, semiotikk og pragmatikk, og i antropologi. Han har også skrevet mange interessante artikler om det teoretiske grunnlaget for studiet av menneskelig samhandling, og det er dette som vil være tema i hans forelesning på onsdag.

Om forelesningen skriver han:

In this talk I will discuss some elements of an interdisciplinary framework for research on human interaction. The ideas arise from a long-term research project called ‘Interactional Foundations of Language’ at the Max Planck Institute in Nijmegen. This talk will focus on two central elements of the framework: 1. Enchrony, a temporal-causal perspective that focuses on communicative moves as part of ‘contingent sequence’ (this perspective takes a place alongside others such as phylogeny, ontogeny, diachrony, and synchrony); 2. Agency, the composite capacities that individuals have for controlling and deploying communicative and other effective behaviour; here, I focus on the distributed nature of agency, building on Goffman’s insights about speakerhood.

Tid: onsdag 2. februar kl. 14.15-15.30
Sted: Grupperom 4 Georg Sverdrups hus

Kronikk om Johansen og sakprosaprofessoratet

I sin kronikk «Med grep om språket» i dagens Klassekampen skriv Jo Beck-Karlsen om Anders Johansen og Noregs andre sakprosaprofessorat. Beck-Karlsen peiker her på korleis det mellom Johansen og Johan L. Tønnesson, som inntil nylig var Noregs einaste sakprosaprofessor, ikkje er særlig stor faglig avstand, men at dei to «fra hver sin by vil arbeide for å utvide og kvalifisere storsjangeren sakprosa«.

Det var heller inga overrasking, skriv Beck-Karlsen, at nett Johansen fekk det andre professoratet, men tilsettinga er likevel ikkje ukontroversiell, og det av tre grunnar:

For det første kan nettopp det at dei to professorane har ein så lik faglig profil oppfattast som problematisk av mange. For det andre, og beslekta med det føregåande, kan Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening seiast å ha ei for framtredande rolle i denne samanhengen, då dei har finansiert og vil finansiere dei tre første åra av både Tønnessons og Johansens professorat. For det tredje finnast det fleire framtredande forskarar som er ueinige med Johansen, f.eks. i hans syn på fagskriving. Espen Ytreberg, som i Norsk Medietidsskrift i 2008 nettopp opponerte mot Johansens kritiske syn på uniformering av det akademiske språk, vert her trekt fram som eksempel, og Beck-Karlsen konkluderer så med at  «det vil komme flere diskusjoner av denne typen!«.

– Forhåpentligvis har han heilt rett i det.

Redaksjonsrådsmøte i tidsskriftet Sakprosa

Onsdag 12. januar møttes redaksjonen og redaksjonsrådet i det vitenskapelige nettidsskriftet Sakprosa til et heldagsseminar for å vurdere status quo og diskutere hvordan tidsskriftet skal arbeides med og utvikles videre. Redaksjonsrådet har 16 medlemmer fra forskningsmiljøer i Norge, Sverige og Danmark, og har som sitt formål å bidra til å utvikle sakprosaforskningens omdømme som et dokumentert akademisk felt i Norden.

I løpet av en lang og konstruktiv dag ble flere viktige spørsmål diskutert, som for eksempel hvorfor det er nødvendig med et skandinavisk tidsskrift for sakprosa-forskning, hva som kjennetegner gode vitenskapelige tidsskrifter, om det vil være  formålstjenlig å publisere på engelsk, og hvordan tidsskriftet bør organiseres. I tillegg ble det bestemt at Anders Johansen, nylig tiltrådt sakprosaprofessor ved Universitetet i Bergen, skal være en del av tidsskriftets redaksjon.  Seminaret ble avsluttet med et visjonært gruppearbeid, hvor gruppene til slutt presenterte hvert sitt «scenario» om hvor tidsskriftet Sakprosa kommer til å være 12. januar 2013.

Anne Marit Godal leder for Norsk nettleksikon

Statsviter og leder for Leser søker bok Anne Marit Godal er nå ansatt som leder for nye Norsk nettleksikon. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Det norske Videnskabs-Akademi, universitetetene og Nasjonalbiblioteket, og målet er å utvilke et troverdig og etterrettelig, norsk leksikon på nett. Godal vil tiltre i stillingen 1. april i år.

Les mer om Godal og nettleksikonet på NFFs nettsider.

Om åndsliv og festtaler

«Den politiske stridens retorikk er blitt behandlet side om side med journalistikkens, reklamens, forskningens, rettspleiens. Snart er det bare festens som mangler. Dét er til gjengjeld både besynderlig og bekymringsfullt, for aldri tales det mer enn i festlig lag, og aldri medfører det større påkjenninger for utøvere og publikum.«

Dette skriver sakprosaprofessor Anders Johansen, og det er nettopp festretorikk han tar for seg i sitt særdeles lesverdige og interessante kåseri «Over klokken tolv – Festtalen i norsk åndsliv«, trykt i siste utgave av Norsk medietidsskrift.

Kåseriet er absolutt anbefalt lesning, og har du fri tilgang til tidsskriftdatabasen idunn.no, finner du det her.

Nytt nummer av tidsskriftet Sakprosa!

I dag ble et nytt nummer av det vitenskapelige, elektroniske tidsskriftet Sakprosa publisert, og de tre artiklene som publiseres denne gang springer alle ut av masteravhandlinger fra Universitetet i Oslo.

Hilde Fossanger skriver om en mektig, men lite studert sjanger, nemlig stillingsannonsen, eller mer presist: stillingsannonsen forstått som brandingtekst, i lys av blant annet Habermas’ teori om kommunikativ handling og hans begreper om system– og livsverden. De to artiklene av henholdsvis Eirik Vatnøy og Hilde Marie Tvedten har begge norske partiprogrammer som tema, men tross tematisk likhet er det likevel to svært forskjellige studier. Vatnøy presenterer i sin artikkel en teksthistorisk undersøkelse av hvordan sjangeren norske partiprogram etableres i perioden 1884-1906, med utgangspunkt i tekster fra partiene Høyre/Høire og Arbeiderpartiet. I Tvedtens artikkel undersøkes også Arbeiderpartiets partiprogram, men i et helt annet perspektiv: Tvedten har undersøkt hvordan Arbeiderpartiet i 2008 gjennom Internett forsøker å åpne opp for innspill utenfra i arbeidet med partiprogrammet, og hun viser hvordan partiprogrammet kan forstås som en dialogisk tekst.

God lesning!

Og skulle du ha kommentarer eller artikkelidéer, er du når som helst velkommen til å kontakte redaksjonen eller medlemmer av det nordiske redaksjonsrådet.