Nå i desember ble 20 nye sakprosabøker innkjøpt av Norsk kulturråd, som dermed har kjøpt inn til sammen 51 bøker under innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa hittil i år.

Som mange vil vite gjelder ordningen for ny norsk sakprosa “sakprosabøker i ein essayistisk, forteljande, resonnerande eller argumenterande form, skreve av éin eller fleire forfattarar og for eit allment publikum”.  Og bøkene skal ha “språklege, litterære, innhalds- og formidlingsmessige kvalitetar og retta seg mot eit allment publikum.” (Hentet fra Kulturrådets nettsider)

En annen viktig liste over gode norske sakprosabøker, er Prosa-lista, som er en liste over de bøkene det såkalte “Prosa-panelet” vurderer å være de beste nye sakprosabøkene på norsk. Prosa-panelet har i år bestått av forfatter og kritiker Espen Søbye, medisinhistoriker, lege og post.doc Anne Kveim Lie, professor i biologi Dag O. Hessen og Prosa-redaktør Karianne B. Gilje, som alle har skrevet og redigert flere sakprosatekster. Kriteriene Prosa-panelet vurderer sakprosabøkene ut fra er «faglighet, lesbarhet, språk, stil, kommunikasjon med leseren, aktualitet, emne, bokutstyr, formelt apparat og kildebruk».

Antall titler på Prosa-lista er imidlertid langt færre enn på Kulturrådets innkjøpsliste: I hvert nummer av Prosa kårer Prosa-panelet seks nye sakprosabøker – tre norske og tre utenlandske oversatt til norsk, så den endelige Prosa-lista inneholder dermed kun 18 nye norske sakprosabøker. Med tanke på Prosa-listas begrensede antall titler, og at Kulturrådet og Prosa-panelet vurderer bøkene etter noenlunde samme kriterier, er det interessant å se at Prosa-lista inneholder (hele) åtte titler som ikke er innkjøpt av Kulturrådet:

Grete Brochman og Anniken Haglund, Velferdens grenser. Innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia.

Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren (red.), Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge.

Anders Sømme Hammer, Drømmekrigen.

Kirsten Alsaker Kjerland, Nordmenn i det koloniale Kenya.

Finn Olstad, Frihetens århundre.

Arild Stubhaug, Den lange linjen. Historien om Videnskapsselskabet i Trondheim.

Einar Haakaas og Kjetil Sæter, Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi.

Odd Karsten Tveit, Libanon farvel. Israels første nederlag.

Spørsmål til forskning og debatt: Hva skyldes disse forskjellene? Er det hensynet til lånerne på folkebibliotekene som gjør at Kulturrådet ikke kjøper inn f.eks. Finn Olstads originale norgeshistorie? Eller er det avveiningen mellom faglig interesse og retoriske forfatterferdigheter som er ulik i de to «juryene»?»

Oppdatert: Leder for innkjøpsutvalget for ny norsk sakprosa, Sindre Hovdenakk, har gjort oss oppmerksomme på at fire av bøkene på lista over faktisk ble innkjøpt i 2009 – sakprosabloggen beklager dårlig research, og har fjernet følgende bøker fra lista over:

Christian Bjørnæs, Klima forklar.

Ingjerd Hagen, Oppgjørets time. Om landssvikoppgjørets skyggesider.

Espen Stueland, Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie.

Per Anders Todal, Fanden på flat mark. Historier frå Kviterussland.

Boka Libanon farvel. Israels første nederlag av Odd Karsten Tveit, er dessuten ikke ferdig behandlet. Dermed er det bare åtte, eventuelt sju, bøker fra Prosa-lista som ikke er innkjøpt.