Fastpris på fagbøker avgjort

I statsråd 17. desember vart det vedteke at det framleis vert fastpris på fag- og lærebøker til høgare utdanning. I ei pressemelding seier kulturminister Anniken Huitfeldt at regjeringa har lagt stor vekt på høyringsutsegn om saka. Særlig viktig for avgjerda var utsegna frå studentane, som meiner fastprisen er eit viktig verkemiddel for å oppretthalde faglitteratur på norsk.

20 nye sakprosabøker innkjøpt

Nå i desember ble 20 nye sakprosabøker innkjøpt av Norsk kulturråd, som dermed har kjøpt inn til sammen 51 bøker under innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa hittil i år.

Som mange vil vite gjelder ordningen for ny norsk sakprosa “sakprosabøker i ein essayistisk, forteljande, resonnerande eller argumenterande form, skreve av éin eller fleire forfattarar og for eit allment publikum”.  Og bøkene skal ha “språklege, litterære, innhalds- og formidlingsmessige kvalitetar og retta seg mot eit allment publikum.” (Hentet fra Kulturrådets nettsider)

En annen viktig liste over gode norske sakprosabøker, er Prosa-lista, som er en liste over de bøkene det såkalte “Prosa-panelet” vurderer å være de beste nye sakprosabøkene på norsk. Prosa-panelet har i år bestått av forfatter og kritiker Espen Søbye, medisinhistoriker, lege og post.doc Anne Kveim Lie, professor i biologi Dag O. Hessen og Prosa-redaktør Karianne B. Gilje, som alle har skrevet og redigert flere sakprosatekster. Kriteriene Prosa-panelet vurderer sakprosabøkene ut fra er «faglighet, lesbarhet, språk, stil, kommunikasjon med leseren, aktualitet, emne, bokutstyr, formelt apparat og kildebruk».

Antall titler på Prosa-lista er imidlertid langt færre enn på Kulturrådets innkjøpsliste: I hvert nummer av Prosa kårer Prosa-panelet seks nye sakprosabøker – tre norske og tre utenlandske oversatt til norsk, så den endelige Prosa-lista inneholder dermed kun 18 nye norske sakprosabøker. Med tanke på Prosa-listas begrensede antall titler, og at Kulturrådet og Prosa-panelet vurderer bøkene etter noenlunde samme kriterier, er det interessant å se at Prosa-lista inneholder (hele) åtte titler som ikke er innkjøpt av Kulturrådet:

Grete Brochman og Anniken Haglund, Velferdens grenser. Innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia.

Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren (red.), Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge.

Anders Sømme Hammer, Drømmekrigen.

Kirsten Alsaker Kjerland, Nordmenn i det koloniale Kenya.

Finn Olstad, Frihetens århundre.

Arild Stubhaug, Den lange linjen. Historien om Videnskapsselskabet i Trondheim.

Einar Haakaas og Kjetil Sæter, Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi.

Odd Karsten Tveit, Libanon farvel. Israels første nederlag.

Spørsmål til forskning og debatt: Hva skyldes disse forskjellene? Er det hensynet til lånerne på folkebibliotekene som gjør at Kulturrådet ikke kjøper inn f.eks. Finn Olstads originale norgeshistorie? Eller er det avveiningen mellom faglig interesse og retoriske forfatterferdigheter som er ulik i de to «juryene»?»

Oppdatert: Leder for innkjøpsutvalget for ny norsk sakprosa, Sindre Hovdenakk, har gjort oss oppmerksomme på at fire av bøkene på lista over faktisk ble innkjøpt i 2009 – sakprosabloggen beklager dårlig research, og har fjernet følgende bøker fra lista over:

Christian Bjørnæs, Klima forklar.

Ingjerd Hagen, Oppgjørets time. Om landssvikoppgjørets skyggesider.

Espen Stueland, Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie.

Per Anders Todal, Fanden på flat mark. Historier frå Kviterussland.

Boka Libanon farvel. Israels første nederlag av Odd Karsten Tveit, er dessuten ikke ferdig behandlet. Dermed er det bare åtte, eventuelt sju, bøker fra Prosa-lista som ikke er innkjøpt.

Om Anders Johansen i media

Onsdag 1. desember ble det som kjent kunngjort at Universitetet i Bergen får Norges andre professorat i sakprosa, og at det er Anders Johansen som i januar tiltrer stillingen. Den gledelige nyheten har selvsagt blitt plukket opp i flere medier, og i tillegg til et lengre intervju i Kulturnytt i NRK P2 1. desember har både Aftenposten og Morgenbladet trykket intervjuer med den kommende sakprosaprofessoren. Disse intervjuene kan du laste ned og lese her:

Aftenposten 4.12  (pdf)

Morgenbladet 3.-9.12 (pdf).

Sendingen fra Kulturnytt finner du her.

Det vil dessuten bli trykt et lengre intervju med Anders Johansen i neste nummer av NFF Bulletin, som kommer 13. desember.

En triumf!

At Anders Johansen nå har takket ja til det andre, norske sakprosaprofessoratet er en triumf for det norske sakprosaforskningsmiljøet. Han har i mange år vært en energisk forsker, taler og samfunnsdebattant, og ikke minst har han skrevet en mengde glimrende sakprosatekster i mange sjangere. I sakprosaundervisningen ved Universitetet i Oslo har vi særlig dratt nytte av hans og Jens Kjeldsens innsiktsfulle tekster i pionerarbeidet Virksomme ord, en samling med norske politiske taler. Men også Johansens Talerens troverdighet og de litterært svært interessante Særoppgave. Livssyn og Samtalens tynne tråd har vært å finne på pensumlistene. I fjor kom også Skriv! Håndverk i sakprosa fra denne skrivekunstneren. Når mye av sakprosaforskningen til nå har hatt sitt tyngdepunkt i språk-, tekst- og litteraturvitenskap, vil sosialantropologen, medieforskeren og retorikeren Anders Johansen representere en kjærkommen utvidelse. I denne omgang ønsker vi å gratulere Johansens kolleger og kommende sakprosastudenter i Bergen – og oss selv!

Sakprosaen for lite verdsatt?

I en kommentar i Klassekampen Dagbladet mandag 29. november spør Frederik Wandrup om sakprosaen er  “diktekunstens fattige fetter” – antallet priser og æresbevilgninger som tilfaller skjønnlitteraturen, men ikke sakprosaen, kan nemlig tyde på nettopp det. Wandrup mener det er på tide at god sakprosa blir oftere premiert, særlig med tanke på sakprosaens stadig økende synlighet og relevans i offentligheten.

Les hele kommentaren her (pdf).

Språkprisar til Jon Hellesnes og Elisabeth Aasen

No i november vart årets to Språkprisar for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa tildelt høvesvis Elisabeth Aasen (bokmål) og Jon Hellesnes (nynorsk). I grunngjevnaden for tildelinga skreiv juryen blant anna dette: «Dei to språkprisvinnarane i år er begge framifrå formidlarar av fagleg og tverrfagleg innsikt. Dei meistrar begge kunsten å sameine detaljar og nedslag i det kvardagslege med store liner og utfordrande utsyn, den eine med bakgrunn i filosofi, den andre frå historie og litteratur.»

Ein av dei mange stadene filosofen Jon Hellesnes har formidla sin framifrå sakprosa det siste året er tidsskriftet Sakprosa, og hans artikkel “Intimbiografi og kraftprosa – kan det vere legitimt?” kan du laste ned her (pdf).

Konstruktivt internseminar om Klarspråk og forskning

I samarbeid med ledelsen ved institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved UiO inviterte forskergruppa for tekst og retorikk 30. november til et internt diskusjonsseminar om prosjektet “Klart språk i staten”. Målet med seminaret var å diskutere det språk- og kommunikasjonspolitiske grunnlaget for ILNs engasjement i dette arbeidet.
Les mer «Konstruktivt internseminar om Klarspråk og forskning»