Velkommen til årets siste retorikkseminar!

«Hvorfor vant Obama?» er tittelen på årets siste retorikkseminar, hvor forfatter og journalist Erik Møller Solheim kommer for å snakke om det retoriske arbeidet i Obamas valgkamp.

I invitasjonen til seminaret står det følgende:

Alt dette skjedde på grunn av deg», skrev Barack Obama i en e-post til sine frivillige etter valgseieren 4. november 2008. I løpet av kampanjen hadde 8 millioner mennesker bidratt til kampanjen hans. Erik Møller Solheim var en av dem. Med En stemme for Obama (2009) forsøker han å forstå sitt eget norske forhold til Amerika, men også hvorfor han og millioner av amerikanere med ham, var villige til å bruke fritid og arbeidstid for å få senatoren fra Illinois inn i Det hvite hus. I sin innledning vil han drøfte Obamas retoriske arbeid, hvor presidentkandidatens berømte taler bare er én bestanddel.

Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge vil kommentere.

Tid: Mandag 6. desember kl 12.15-13.30

Sted: Seminarrom 12, P.A. Munchs hus

«Kritikk av kritikken» – om sakprosakritikk i Prosa

For dei som ikkje fekk med seg seminaret «Kritikk av kritikken» om norsk sakprosakritikk, som vart arrangert av Norsk kritikarlag, NFFO og Prosa 28. september i år, kan det nylig utkomne Prosa 06/10 anbefalast.  Her kan ein nemlig finne essayet «Vem vil diskutera innehållet på ett sätt så att huden bränner?«, som er ein omarbeidd versjon av Åsa Linderborgs innlegg frå seminaret, og i nettutgåva av Prosa er også innlegga frå Knut Olav Åmås, Jonas Bakken, Karin Haugen og Tore Rem publiserte.

Siste Prosa-nummer er forresten avtroppande redaktør Karianne Bjellås Giljes avskjedsnummer, og forskningsmiljøet Norsk sakprosa gratulerer med fem års strålande innsats!

Brageprisnomineringer med for snever sakprosaforståelse?

I en kronikk i Morgenbladet denne uken kritiserer Kjell Lars Berge sakprosanomineringene til årets bragepris for å være for like: “I oppsiktsvekkende grad er årets nomineringer til Brageprisen resultater av journalisters oppsøkende og gravende skrivearbeid, men da om saker som har vært førstesidestoff i pressen i mange måneder.” Berge mener dette tyder på at nomineringene er basert på en altfor smal sakprosaforståelse, som ikke tar hensyn til den mer mangfoldige forståelsen av sakprosa som er blitt utviklet i de siste 15 årenes litteraturdebatt.

Les hele kronikken her (pdf).

Oppdatert: Klassekampen har 23. november laget en dobbeltsidesak om Berges kritikk, hvor også Prosa-redaktør Karianne B. Gilje uttaler seg.

Les saken om Berges kritikk her (pdf).

Les Giljes kommentar her (pdf).

Sakprosaforfattere søker medlemskap i Den norske Forfatterforening

Morgenbladet har i dag en interessant sak om de to sakprosaforfatterne Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes, som har søkt medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF). Verken de to forfatterne eller lederen i DnF, Anne Oterholm, kommenterer saken i Morgenbladet, men sakprosaprofessor Johan Tønnesson mener det er spennende og oppmuntrende at de to sakprosaforfattere ønsker seg inn i DnF.

Les saken i Morgenbladet her (pdf).

Retorikkseminar: «Hvorfor vant Obama?»

Mandag 6. desember inviterer forskningsmiljøet Norsk sakprosa til semesterets siste retorikkseminar. Temaet denne gangen er det retoriske arbeidet i Obamas valgkamp, og foredragsholder er Erik Møller Solheim, forfatteren av boken «En stemme for Obama». Møller Solheim var selv aktivt med i kampanjearbeidet før presidentvalget 2008, og er nå nettopp kommet hjem til Norge fra kampanjearbeid ved det nylig overståtte midtveisvalget.

Tid: mandag 6. desember kl 12.15 – 13.30

Sted: Seminarrom 12, P. A. Munchs hus, Blindern

Årets Klarspråkpris tildelt Utlendingsdirektoratet

16. november kunne fornyingsminister Rigmor Aasrud overrekke årets Klarspråkpris til Utlendingsdirektoratet (UDI), for deira særdeles vellukka arbeide med å forbetre kommunikasjonen med publikum. I grunngjevnaden for tildelinga står det blant anna:

Årets vinner av prisen arbeider helt forbilledlig med klarspråk. Alle dokumenter som juryen har hatt tilgang til, har vært velskrevne, forståelige og nesten feilfrie. Årets vinner skriver og publiserer gode tekster både på bokmål og nynorsk. Med humør og engasjement gjennomfører etaten et klarspråksarbeid som får med alle medarbeiderne.

Klarspråkprisen er ein del av prosjektet “Klart språk i staten”, som vart starta i 2008, og i sin tale på utdelinga kom fornyingsministeren med den gledelige meldinga at ho no vil forlenge prosjektet med enda to år. Ho sa også at ho ynskjer å utvide aktivitetane noko, blant anna ved å ta initiativ til eit samarbeid med Justisdepartementet, og ved å sjå nærmare på mulige samarbeidsprosjekt med for eksempel Universitetet i Oslo og eventuelt andre relevante forskningsmiljø.

Les heile talen til fornyingsminister Rigmor Aasrud her.

Klarspråkinteresse i domstolane

I siste nummer av “Rett på sak”, eit magasin utgitt av Domstoladministrasjonen, er heile åtte sider via temaet “klart språk i domstolane”. – Er det mulig å skrive klare og forståelige juridiske tekstar som også er tilstrekkelig presise?, spør magasinet, og svaret frå både språkvitarar, journalistar og juristar er eit einstemmig ja!

En godt skrevet dom er skrevet så enkelt at flest mulig forstår den, med minst mulig anstrengelser, samtidig som det ikke går ut over kravet til juridisk presisjon”, seier høgsterettsdommar Kirsti Coward i reportasjen “Norske dommere er opptatt av språk”. Men sjølv om dommarane er opptekne av språk, understreker fleire at klarspråk må komme på dagsorden i langt større grad enn no, fordi det stadig står att mykje arbeid på området, kanskje særlig når det gjeld yngre juristar: “Enkelte lærebøker og gamle tradisjoner på arbeidsplassen bidrar til at unge jurister opprettholder et gammelmodig språk”.

I tillegg til fleire intervju med juristar, ein kommentar frå journalist Inge D. Hansen og ein kronikk med tittelen “Klart språk = dårlig jus?”, kan ein i magasinet lese om Hovrätten for Västra Sverige, som i år vann den svenske klarspråksprisen for ein særdeles velskreven dom. I dommen vart både bilete og punktlister tatt i bruk for å framstille eit komplisert innhald på ein forståelig og klar måte, og i reportasjen fortel lagdomar Björn Ôstman korleis domstolen etter kvart har fått ny innsikt om kva godt språk eigentlig handlar om:

«Tidligere var vi opptatt av hva som var korrekt språk og korrekt svensk. I arbeidet med å få et bedre språk i dommene har vi nå fått inn brukerperspektivet. Vi har innsett at dommene må være begripelige for den vanlige leser. Dermed må vi hele tiden tenke på hvem skriver vi for og hva som er et forståelig språk for dem.»

 

Last ned siste “Rett på sak” (nr 3/2010) her (pdf).

Karen J.Lunsford: “The Digital Future of IMRAD”

I regi av det nye realfagsbiblioteket vil Karen J. Lunsford, Associate Professor of Writing ved University of California, tirsdag 16. november holde forelesningen “The Digital Future of IMRAD”. Her vil hun diskutere hvordan nye digitale publiseringsteknologier har innvirkning på den tradisjonelle strukturen i vitenskapelige artikler.

I forlengelse av forelesningen vil det dessuten bli arrangert en workshop med tittelen “Controlling Information Flow”, hvor ulike teknikker for hvordan man kan gjøre egne akademiske tekster mer sammenhengende og tilgjengelige for leserne skal gjennomgås og drøftes.

Les mer om forelesningen og workshopen her (pdf).

Tid: tirsdag 16. november kl. 09.15-12.00

Sted: Auditorium 5, Vilhelm Bjerknes hus,
Blindern

 

(Også 15. november holder Lunsford foredrag på Blindern, les mer om dette her! )

Spennende gjesteforelesning om studenters skriving

ILS og Kunnskap i Skolen (KiS) inviterer 15. november til gjesteforelesning med Karen J. Lunsford,  Associate Professor of Writing ved University of California, Santa Barbara (UCSB). Lunsford skal snakke om feedback på studenttekster, og hun vil blant annet presentere resultater fra to viktige forskningsprosjekter om emnet.

Les Lunsfords egen introduksjon til forelesningen her (pdf).

Tid: Mandag 15. november kl 10.15-12.00

Sted: Seminarrom 231, Helga Engs hus, Blindern

Heldagsseminar om dansk-norsk offentlighet på 1700-tallet

10. desember arrangerer forskningsprosjektet Mangfoldige offentligheter og Kultrans heldagsseminaret “Borgerlig offentlighet? Utviklingen av en dansk-norsk offentlighet på 1700-tallet”, med bidrag fra blant andre Ragnvald Kalleberg, Liv Bliksrud, Rolf Nøtvig-Jakobsen, Kjell Lars Berge og Mona Ringvej.

Tid: Fredag 10. desember, kl. 10.00 – 15.30
Sted: P.A Munchs hus, seminarrom 454

Les hele programmet her.