Retorikkens rolle anno 2010 – en kort rapport

Mats Rosengren, berømt for sin doxologi , et originalt forslag til en retorisk vitenskapsfilosofi, åpnet den fjerde nordiske retorikk-konferansen med en saftig selvkritikk på vegne av retorikkfaget: I den nylig avsluttede svenske valgkampen var retorikernes rolle begrenset til å dele ut karakterer: God/dårlig framtreden, godt/dårlig oppbygd tale, ethos 7 , logos 6, pathos 2 points, omtrent slik. Er dette alt retorikkforskningen har å bidra med?, spurte han retorisk.  Her fikk han følge av begge key note speakers på konferansen, Ruth Amossy (Israel) og Sonja K. Foss (USA), men på hver sin måte. Retorikeren skal ikke dele ut karakterer, hevdet den svært meritterte argumentasjons-, doxa- og klisjéforskeren Amossy med overbevising. Han og hun skal nøye seg med å analysere kommunikasjon mest mulig presist. På grunnlag av slik analyse kan folk selv gjøre seg opp sine meninger. «This may seem shocking, so I’ll repeat it:» Retorikeren skal ikke være normativ, men bare levere analyser. Hørt den før? Sonja K. Foss, særlig kjent for feministisk og visuelt orientert retorikk, fulgte opp ved å hevde at retorikerens oppgave, i alle fall hennes egen, er å gi stemme til de underprivilegerte gruppene i samfunnet, men ikke å gi oppskrifter på hvordan en demokratisk debatt skal foregå. Foss mener dessuten at overbevisning, persuation, bare leder til fordervelse. I stedet må vi dyrke invitation, vår evne til å forstå hverandre.

Hovedtemaet for årets konferanse på Södertörns högskola noen mil nord for Stockholm, er Retorikk, medier og offentlighet. Intet mindre. Det innledende panelet i kveld omfattet de to hovedforedragsholderne, foruten Lisa Villadsen (København) og nevnte Rosengren (Södertörn). Villadsen er allerede godt kjent for sin pionerinnsats innen forskning om “retorisk medborgerskap” og var langt mer optimistisk på vegne av retorikken: Den kan utdanne, danne og korrigere i demokratiet. Men selvsagt må den være mer enn prat og terningkast, den må bestå i solide empiriske studier. Hennes budskap leder tankene til Jürgen Habermas, men inneholder også en advarsel mot naiv tro på rasjonell kommunikasjon i offentligheten. Hun fikk her følge av sin kollega Christian Kock, som slo et slag for den normative retorikken. Rosengren tror imidlertid ikke på offentligheten, i hvert fall ikke i entall: I dag finnes det mange offentligheter som lever side om side, hevder han, og de har helt ulike normer. Roll over Habermas. And tell Kock the news. Var dette en deskriptiv eller normativ påstand? Flere nyheter fra konferansen følger i morgen…

Les rapport fra andre dag på retorikk-konferansen her.

Les rapport fra siste dag på retorikk-konferansen her.

Diskutér på facebook

Én kommentar til “Retorikkens rolle anno 2010 – en kort rapport

  1. Trevligt att ha er här (på Södertörn, ca två mil söder om Stockholm, för att vara korrekt!), och trevligt att läsa dina kommentarer!

Kommentarfeltet er inaktivt, bli med i diskusjonen på facebooksiden!