«Kultur som lotto», kaller Cappelen-sjef Anders Heger innkjøpsordningen for sakprosa i sin kronikk i dagens Aftenposten. Han gjør et hovedpoeng av at det ikke synes å ha vært noen klar linje i innkjøpskomiteens valg de siste årene. Hva han ikke nevner, er at deler av utvalget nå er skiftet ut. Det nye utvalgets sammensetning finner du her. Litt vrangvillig kan vi lese Heger slik at han synes det er viktig at komiteen av 2009 følger en linje som er mest mulig lik 2008-komiteen. Det bør ikke skje. Tvert imot bør komiteen markere en alternativ linje. Men at den så bør holde fast i den, er nok Heger og vi enige om.
I en replikk i samme avis skriver Sindre Hovdenakk, medlem både av den nye og den gamle komiteen, at det er forlagene som avgjør hvor trangt komiteens nåløye skal bli: Melder de mange bøker inn til innkjøpsvurdering, blir det en mindre prosent som kjøpes inn. Selvsagt er det slik. Men like selvsagt bør det være at de siste dagers debatt rundt avviste bøker som oser både av litterær kvalitet og offentlighetsverdi tilsier at sakprosaens venner nå må samle seg om ett krav fram mot statsbudsjett og stortingsvalg: En kraftig utvidelse av antall innkjøpte titler årlig.
Kjære sakprosabloggleser
Som medlem i komitéen som skal vurdere og foreslå hvilke sakprosabøker som skal kjøpes inn vår, forundrer debatten om innkjøpsordningen meg temmelig mye. Den siste som bør rydde opp i vurderingene er Giske (hvilket Skei Grande fra Venstre krever av eller annen grunn – fordi «Snåsamannen» ikke er kjøpt inn?). Men mest forundrer det meg at forlagsmannen Heger så reservasjonsløst mener at akkurat hans forfatter Bomann-Larsen burde ha vært kjøpt inn. Sakprosaordningen bør selvsagt få et mer romslig budsjett, og kriteriet om offentlighetsverdi bør understrekes tydeligere i statuttene. Sannsynligvis har vurderingene til tidligere komitémedlemmer bidratt til at ordningen er meget beskjeden. Tidligere komiteleder Aslaug Nyrnes fra Høgskolen i Bergen mente jo at kvaliteten på norsk sakprosa var for dårlig til at ordningen kunne utvides. Dermed kommer denne pussige debatten full av sutring og manglende innsikt i denne ynkelige innkjøpsordningens rammevilkår. Vil regjeringen virkelig styrke norsk faglitteratur, er det bare å legge til en 20 millioner kroner. Det er vel omtrent det et par meter veitunnel i grunnfjell på Vestlandet vil koste å bygge. Det er i så fall en økning man må bruke romkikkert for å få øye på i statsbudsjettet til en land som regner seg blant kulturnasjonene. Jeg kan ikke se eller skjønne hvor motstanden for en slik økning skulle komme fra… bortsett fra tidligere komitemedlem Nyrnes da…