Språkprisen 2018 Sakprosa

Gjennom Språkrådets arbeid for å fremme og styrke stillingen til norsk språk, deles Språkprisen ut til de eller den som har gjort fremragende bruk av norsk i sakprosa. Kandidater til prisen kan komme fra alle sentrale samfunnsområder. Den kan gå til en person eller til en gruppe, og gis for et enkeltverk eller en større produksjon fra de siste fem årene.

Prisen på 100 000 kr deles ut på Litteraturhuset i Oslo 15. november 2018 kl. 18–20. Arrangementet er gratis og blir tegnspråktolka.

De nominert er:

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. De er legestudenter ved Universitetet i Oslo og har sammen skrevet Gleden med skjeden (2017).

Dag O. Hessen. Han har de siste tjue årene markert seg sterkt i norsk offentlighet som en fremstående forsker i biologi og som en særs produktiv forfatter og formidler. Juryen trekker særlig fram C. Karbon – en uautorisert biografi (2015) og Vi. Samarbeid fra celle til samfunn (2017).

Geir Hestmark. Han er naturforsker, idé- og vitenskapshistoriker og professor ved Universitetet i Oslo og har skrevet Istidens oppdager.
Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden (2017).

Maria Berg Reinertsen. Hun er journalist i Morgenbladet og sakprosaforfatter, og har blant annet skrevet Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013) og Reisen til Bretton Woods (2017).

Her er juryens omtale av de nominerte.

Det blir også panelsamtale om hvordan skrive fengende og forståelig om fag. Panelet består av Marte Michelet, journalist og forfatter, Iselin Theien, historiker og biograf, Espen Søbye, filosof, forfatter og kritiker og leder av språkprisjuryen Sverre Tusvik, pensjonert forlagsredaktør.

Juryen har bestått av Sverre Tusvik, Merete Røsvik, litteraturkritiker, Toril Opsahl, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo og Knut Hoem, litteraturkritiker og journalist, NRK.

 

Merete Pettersen

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside

Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020

Med Retorikkens metoder ønsker vi at præsentere en samlet, dansk-
sproget indføring i og diskussion af etablerede såvel som nybrydende metoder til brug ved undervisningen og forskningen i retorik på tværs af genrer, diskurser og udtryksformer. Ved at sætte fokus, ikke på temaer, begreber eller teorier, men netop på metoder, sætter udgivelsen sig for at eksemplificere og udvikle et traditionelt set underbelyst aspekt ved retorikforskningen, nemlig spørgsmål om, hvordan man faktisk går frem i det videnskabelige arbejde med retoriske udtryk. Den tekstorienterede, humanistiske forskning har ikke stærke traditioner for at skelne mellem teorier (forstået som «et system af læresætninger») og metoder (forstået som en ”planmæssig fremgangsmåde til at indsamle og/eller bearbejde informationer” (Reinecker et al. 2000), en manglende skelnen som flere har påpeget er særlig tydelig i retorisk forskning (fx Villadsen 2003). Denne udgivelse vil med udgangspunkt i en klar skelnen mellem antagelser og fremgangsmåder bidrage til at højne graden af viden-
skabelighed og refleksivitet i den retoriske forskning og til at forbedre undervisningen i retorisk læsning. Det sidste punkt vejer tungt: Der er tale om en udgivelse, der skal kunne fungere som grundbog på forskellige retorikuddannelser.

Les mer «Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020»

Sakprosafestivalen Fakta F

Fakta F i Trondheim er en av fire sakprosafestivaler i Norge som arrangeres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFFO). 2. – 4. november går festivalen av stabelen i samarbeid
med Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim, Den
kulturelle spaserstokken og Senter for faglig kommunikasjon
ved NTNU (SEKOM).

Fakta F om årets festival:

Vi ønsker å benytte festivalrammene til å vise sakprosaens mangfoldighet, og inviterer til nysgjerrighet på tvers av
fagdisipliner og interessefelt. Fakta F presenterer innledere, møteledere og arrangement som beveger seg over skillelinjene
mellom fagfelt, kunstfelt og forventninger. Her vil du møte undersøkelser av sakprosaens grenser, Europas grenser, generasjonsgrenser og linjer mellom det målbare og det verdi-
fulle. Samtidig beveger også festivalen seg på tvers av de etablerte skillelinjene mellom kunstarter og tematiske avgrensninger.

Noen poster fra årets program:

Deltakelse og mangfold i arbeids- og hverdagsliv
Fakta F og Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved
NTNU inviterer til utforskning av skriftspråkets rolle i det
moderne samfunnet, hvor det stadig mer skriftbaserte sam-
funnet stiller nye krav – og gir nye muligheter – for deltakelse
og medvirkning. Forskerne ved SEKOM jobber med språk og kommunikasjon, spesielt i arbeidsliv og profesjonsutøvelse. Programmet starter med et foredrag av professor Anna Malin Karlsson. Hun vil snakke om de mange typer tekster og former
for sakprosa vi forholder oss til i arbeids- og hverdagsliv. Hvilke konsekvenser har det for oss som arbeidstakere og borgere at samfunnet er stadig mer tekstbasert? Foredragets tema tas videre
i en panelsamtale med Anne Malin Karlsson, Nora Warholm Essahli, Jon Severud, Arne Klyve og Ane Farsethås. Per Esben Myren-Svelstad leder panelet.

Les mer «Sakprosafestivalen Fakta F»

UiOs humanioradager: Klart språk

Om forskning og praktisk utvikling av statens tekster 

Forskningsmiljøet retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO har utviklet en tekst- og sakprosaforskning der forskningsinnsiktene ofte blir omsatt til praktisk tekstarbeid i samfunnet.

Et av forskningsområdene er studier av regjeringens satsing på klar-språk. I klarspråkprosjektet skal tekster digitaliseres slik at borgerne mer effektivt får tilgang til kunnskap om hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet. Under Humanioradagene vil det tirsdag 30. oktober holdes en presentasjon om forskning og praktisk utvikling av statens tekster i Gamle festsal klokken 11:15 – 13:00.

Spørmål av interesse er:

Forstår jeg hva staten skriver til oss?
Hvordan skape digitaliserte tekster i et språk og med en utforming som folk flest forstår?

Er alle med?
Innebærer klarspråk at alle mennesker får den hjelpen av staten som Stortinget har bestemt at de skal få?

Er teksten innenfor loven?
Innebærer klarspråk at det formidles forståelig og samtidig juridisk forsvarlig?

Hvordan gjør vi statens tekster forståelige?
Hvordan omsetter vi forskningsbasert kunnskap om hva som gjør tekster forståelige, til praktisk klarspråkarbeid?

Presentasjoner ved:

  • Professor Johan Tønnesson,
    Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
  • Professor Kjell Lars Berge,
    Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
  • Forsker Tove Stjern Frønes,
    Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
  • Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum,
    Institutt for offentlig rett, UiO
  • Heidi Bunæs-Eklund, Arkitekst/NTB

Hele programmet for Humanioradagene finner du her.

Velkommen!

Dag Larsen om sakprosa for barn

Foto: Tiden

Dag Larsen er utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning. Han har utgitt en rekke bøker for barn og
voksne, i sjangrene dikt, roman og bildebok. I tillegg har han også skrevet og oppført 13 ulike tekster for scene.  I 1986 mottok han kulturdepartmentets bildebokpris for teksten til barneboka Gutten som ville eie snøen.

Lørdag 3. november deltar han sammen med Anniken Bjørnes i samtale med Svein Hammer om tilstanden for norsk sakprosa for barn i Norge på Trondheims sakprosafestival Fakta F.

Dag Larsen skriver her om vanskelighetene med å trekke skillelinjer mellom sakprosa og skjønnlitteratur for barn og hevder: «Barn selv har i alle fall ikke den minste interesse av skillelinjene.»


En skvisa sjanger
Den litterære institusjonen er organisert langs to skillelinjer. Den ene handler om barn versus voksne. Den andre om sakprosa i motsetning
til skjønnlitteratur. Disse skillelinjene skaper mange vansker for den barnelitterære sakprosaen, der fortellingens betydning er stor. Men hva er sakprosa for barn? Og hva er barnelitteratur?

Les mer «Dag Larsen om sakprosa for barn»

Løgn, sannhet og sak

Høsten litterære festivaler er godt i gang: det nyeste tilskuddet i hovedstaden God natt, Oslo og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet fant sted i september.

I november står Fakta F (Trondheim) og Stavanger Sakprosafestival for tur. Dette kommer vi selvfølgelig tilbake til.

Men vi har mer saklig snadder å se fram til, og det allerede nå i oktober når Odda og Oslo byr på hvert sitt arrangement:

Odda Litteratursymposium 10. – 14. oktober

I år arrangeres for fjortende gang Litteratursymposiet i Odda. Fra å være er lite arrangement forankret i lokale stemmer, har det utviklet seg til å bli en festival med langt større rekkevidde. Programmet er omfattende med både det skjønne og det saklige på programmet. Hele fem dager til ende foregår de litterære samtalene på 25 forskjellige arenaer. Frode Gryttens Bikubesong danner rammen rundt den årlige Bikubegangen – Grytten selv er formidler på turen der Odda forankres i fiktiv og faktisk koloritt.

Tema for årets festival er LØGN. Her er en smakebit på noen av de mange sakprosaiske bidragene:

Les mer «Løgn, sannhet og sak»

Fint om fire sakprosabøker i Journalen

I et oppslag 12.9.18 i fagbladet Journalen, utgitt av Oslo legeforening, har samfunnsmedisineren Geir Sverre Braut tatt for seg sakprosa som løfter blikket i møte med det fragmenterte, spesialiserte og løsrevne i vår virkelighet – fire litterære bidrag som forsøker å skape en mer helhetlig forståelse av menneske og samfunn «som samla sett og kvar for seg er fine døme på den høge standarden som vi har på sakprosaen her i landet.»

Les mer «Fint om fire sakprosabøker i Journalen»

Exphil-forelesningen 2018– Åsa Wikforss: Kunnskap i post-sannhetens tid

 

Vi befinner oss i en tid hvor informasjonsstrømmen ser ut til å være endeløs, der den teknologiske utviklingen medierer kommunikasjon i et vell av kanaler. Tid og rom har endret seg, og vi står i et historisk skifte med tanke på vår tilgang til kunnskap, og med det vår forståelse av hva sannhet er.

I år har IFIKK invitert Åsa Wikforss til den årlige exphil-forelesningen. Wikforss er professor i teoretisk filosofi ved Stockholms Universitet, og undersøker fenomenet post-sannhet fra et filosofisk og psykologisk perspektiv.

I 2017 utga hun boken Alternativa fakta: om kunskapen och dess fiender, som tar til orde for å diskutere spørsmålet om hva kunnskap er, særlig i en tid da kunnskap møter motstand både i samfunnet, skolen og Det Hvite Hus.

Tid og sted: 24. sep. 2018 14:15 – 15:45, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

 

Klok, viktig og medrivende sakprosa

Jeg har i sommer lest en bok som i sjelden grad har rispet seg fast i bevisstheten: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (Gyldendal). Grue har allerede skrevet en rekke gode bøker, inkludert både novellesamlinger og pensumbøker på universitetet. Men da han tok skrittet over i den litterære, selvbiografiske sakprosaen, skrev han etter min mening sin beste bok til nå, uavhengig av sjanger. Boka er politisk, filosofisk, litterært og retorisk velinformert, men så velskrevet og velkomponert, og så nært knyttet til levende liv, at den er vanskelig å legge fra seg. For meg gjelder dette faktisk også etter at jeg hadde lest siste side.

Grue presenterer selv boka som sakprosa. Fordi hun treffer så godt, lar jeg Morgenbladets Ane Farsethås kommentere sjangervalget og hva det innebærer – gjennom to sitater fra hennes anmeldelse 10. august:

«… levnetsbeskrivelsen hans går inn i en memoartendens i samtidslitteraturen generelt. Men i motsetning til en del andre sentrale verk på norsk, som Olaug Nilssens Tung tids tale (2017) eller Wenche Mühleisens selvbiografiske trilogi, har ikke Grue falt for fristelsen til å kalle resultatet en roman. Den utvetydige omfavnelsen av sakprosaens leserkontrakt er befriende.»

«Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»

Les mer «Klok, viktig og medrivende sakprosa»