Nytt temanummer av Sakprosa

Foto: Max Goncharov

Tidsskriftet Sakprosa har i sitt nye temanummer Kvaliteter i sakprosa for barn og unge satt søkelyset på tekster for barn og unge, og på hva sakprosaen kan og bør bidra med i dannelsen av den unge retoriske medborgeren. I det åpne tidsskriftet finner du fire faglige artikler og to anmeldelser av sentrale internasjonale bøker om temaet.

Sakprosa for barn er et brennbart kulturpolitisk tema. Ofte påpekes det at kvaliteten, ikke minst på oversatte faktabøker i masseopplag, er så som så. Og ikke minst har grenseoppgangen mot fiksjonsprosa i nyere norske barnebøker blitt mye diskutert. Men hvorfor sakprosa for barn og unge?

Jens Kjeldsen skriver i «Retoriske omstændigheter» fra 2008 om endrede forutsetninger for retorikken i en fragmentert, foranderlig og kompleks verden, og der den klassiske forståelsen av kommunikasjon med taler og tilhørere i en avgrenset situasjon i dag er én av mange retoriske situasjoner: «I en stadig mere medieret og kompleks verden møder vi ikke bare flere, men også mere sammensatte, skiftende og uoverskuelige kommunikationssituationer».

I temanummeret belyses nettopp kvaliteter i sakprosa for barn og unge som vokser opp, og inn i, en sammensatt verden der evnen til å skille klinten fra hveten blir en stadig mer kritisk faktor. Sakprosaen har derfor et viktig mandat å fylle i vår digitale tid der informasjons-strømmen er konstant og fragmentert. Som gjesteredaktør Nina Goga og redaktør Anders Johansen skriver i sin leder Pålitelig kunnskap, engasjerende språk:

«Å utgi sakprosa for barn og unge innebærer i dag å ta ansvar for at leseren blir gitt anledning til å bli oppmerksom på hvordan språket,
det verbale så vel som det visuelle, er en intellektuell teknologi som former og formidler kunnskap og som det er nødvendig med en åpen og kritisk holdning til gjennom synliggjøring av kilder og beveggrunnene for måtene de er brukt på. (…) Seriøs kunnskap er alltid usikker, provisorisk, omdiskutert. Når det sies at «nyere forsking har vist …», er det grunn til å være i kritisk beredskap fremdeles – ja, mer enn noen gang: Jo mer forvirrende kunnskapssituasjonen er, desto mer er det om å gjøre at flest mulig har innsikt i kunnskapsdannelsens betingelser og begrensninger, slik at de selv blir i stand til å foreta en mest mulig kvalifisert vurdering av troverdighet».

Jonas Bakken undersøker i sin artikkel Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier hvordan teksttypen dialog blir brukt for å presentere natur- og miljøtematikk for unge lesere. Det er det dialogiske i bakhtinsk forstand som framholdes som en ressurs. Ifølge forskning om utdanning for bærekraftig utvikling er slik framstilling av miljøtematikken viktig for å forberede barn og unge på å møte framtidens utfordringer.

Eva Maagerø og Anne Marie Øines har i sin artikkel Hvordan lages barn? Bildebøker for barn om hvordan barn blir til undersøkt hvordan kunnskap om unnfangelsen blir presentert i fire bøker: Hvilke litterære strategier benyttes for å informere leserne, og hva kan en analyse av bilde og verbalspråk si om fordelingen av informasjon i de to modalitetene?

Nina Goga leverer i sin artikkel Hvordan kan vi analysere sakprosa for barn og unge? et bidrag til den teoretiske diskusjonen. Hun foreslår et analyseverktøy på bakgrunn av eksiterende forskning, og viser dette i praksis når hun analyserer tre bøker som kom gjennom nåløyet for Kulturrådets innkjøpsordning for ny sakprosa for barn og unge i 2017.

To inviterte forskere gir oss fyldige anmeldelser av internasjonale fagbøker om sakprosa for barn og unge: Anna Karlskov Skyggebjerg har anmeldt Joe Sutliff Sanders A Literature of Questions. Nonfiction for the Critical Child (2018), og Sebastian Schmideler og andre tyske forskeres refleksjoner over kunnskapsformidling i østtysk barne- og ungdomslitteratur i Wissensvermittlung in der Kinder- und Jugendliteratur der DDR: Themen, Formen, Strukturen, Illustrationen (2017) er anmeldt av Nikola von Merveldt.

Tidsskriftets nettside: https://www.journals.uio.no/index.php/sakprosa

Lanseringsseminar

Den 13. juni klokken 15.00-16.00 er det offisiell lansering med miniseminar på Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Arrangementet er åpent, og det vil bli lett servering. Vi ønsker alle hjertelig velkommen!

15.00 Velkommen ved Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt

15.05 Kort presentasjon av tidsskriftbidragene ved professor i sakprosa Anders Johansen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

15.15 Panelsamtale ledet av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, førsteamanuensis i nordisk litteratur og forskningsleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

I panelet:

Nina Goga, gjesteredaktør for temanummeret og professor i barnelitteratur ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, Høgskulen på Vestlandet

Kristian Krohg-Sørensen, illustratør, tegneserieskaper og journalist

Hilde Dybvik, litteraturkritiker og førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet

15.55 Oppsummering ved Johan Tønnesson, hovedredaktør for tidsskriftet Sakprosa og professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/events/439982406785412/

Merete Pettersen

 

 

 

 

 

Hvordan arbeider en sakprosaskribent?


Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening stilte spørsmålet,
og som man spør, får man svar. Så gode svar at det ble både bok og nominasjon fra Forleggerforeningen.

Fra 2017 til 2019 har NFFO bidratt til å løfte debatten om den faglitterære skriving inn i et format som må sies å ha vært svært vellykket. Gjennom samtaleserien Min metode har ti forfattere bidratt med sine innganger til egen skriveprosess, og dette har igjen resultert i boka med samme navn på forlaget Cappelen Damm.

Initiativtaker til møteserien og medredaktør av boken sammen med Hans Petter Blad, er Kristine Isaksen, formidlingsansvarlig i NFFO.
De ti forfatterne som generøst har delt av sin erfaringsbaserte kunnskap er Tore Rem, Bjørn Arild Ersland, Åsne Seierstad, Espen Søbye, Toril Moi, Ane Farsethås, Steffen Kverneland, Agnete Øye, Dag O. Hessen og Agnes Ravatn.

Det er en bok i god, demokratisk ånd, som bidrar til å fremme det håndverket det er å skrive sakprosa:

– Det finnes allerede mange skrivebøker der ute, men de er nesten uten unntak rettet mot skjønnlitteratur. Sakprosa får ofte oppmerksomhet på tema og innhold, men med Min metode ville vi rette oss også inn mot håndverket eller skrivekunsten, om du vil. Hva tenker forfattere og oversettere om arbeidsmetoden sin? Jeg tenker det kan være fint å dele skrivehemmelighetene med både kolleger og yngre som er interessert i å lære seg faget.
Kristine Isaksen, NFFO

Jan Grue om Min metode og sin egen

En annen som også løfter det håndverksmessige ved å skrive litteratur som innehar en virkelighetskontrakt er Jan Grue. Både med tanke på egen produksjon, og i sin omtale av Min metode i et essay i Klassekampen den 25. mai:

Redaktørene Kristine Isaksen og Hans Petter Blad har her satt sammen en fascinerende og høyst leseverdig tekstsamling for alle som skriver: en utforskning av hva slags håndverk det er å skrive i sin alminnelighet og sakprosa i særdeleshet.

Grue vektlegger fronensis i forbindelse med skrivearbeid, som i Store norske leksikon utledes slik: «… hos den greske filosofen Aristoteles en intellektuell dygd/dyd, en type intellektuell kompetanse som omfatter praktisk visdom/klokskap/fornuft, en skjønnsmessig evne (skjønn) som erverves gjennom erfaring over tid».

«Min metode» er full av erfarne skrivere som rekonstruerer hvordan de kom dit de er, hvordan de skrev bøkene de gjorde. Men de gir oss ikke et veikart vi kan følge, de gir oss ikke algoritmen vi kan følge for å lage en bok.
Jan Grue, Klassekampen

For det å skrive er en prosess hvor både ens egen forståelse av stoffet og sakens beveggrunner trer fram underveis og samtidig som man arbeider med ordene, med språket og de uunnværlige metaforene.

En annen bok som kan løftes fram i samme ånd som Min metode er antologien Kunnskapens språk (2012) redigert av Anders Johansen, professor i sakprosa ved Universitet i Bergen. Det er en bok om «… utforsking av forholdet mellom skrivearbeid og kunnskapsutvikling». Johansen skriver at det er behov for erfaringsutveksling fra mange hold, og vi kan kanskje se Min metode i forlengelsen av dette. Benevnelsen «Kunnskapens språk» skriver Johansen, er et godt utgangspunkt for en kritisk undersøkelse av bestående tekstformer og som verktøy i utprøvelsen av nye.

Tilbake til Grue. Han viser til Johan Tønnessons definisjon av sakprosa som: «… i vid forstand (er) tekster som mottakeren har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Store norske leksikon). Virkelighetskontrakten er altså helt vesentlig, men Grue viser med gode eksempler at det er ikke mulig å begrense faglitterær skriving til fastlagte metodeinnganger bestemt av én forståelse av virkeligheten, nettopp fordi den opptrer på forskjellig vis ettersom vi entrer den fra ulike hold: Hans nye bok Det var en gang et menneske, er en essayistisk utforskning av posthumanismen, og er skrevet med det for øye at
« … leseren skal kunne forholde seg til den samme verden av bakgrunnsinformasjon og saksopplysninger som jeg gjør.» Dette kontrasterer han opp mot den kritikerroste Jeg lever et liv som ligner deres (2018):

Det var annerledes for noen år siden. Da jeg begynte å skrive om mitt eget liv, måtte jeg ta stilling, jeg måtte bestemme meg for hvilke regler jeg ville følge. I en roman kunne jeg tillatt meg å finne opp skikkelser, scener og hendelsesforløp, men jeg ville mistet muligheten til å si at dette er virkeligheten slik jeg kan rekonstruere den. Uten en form for fotfeste i virkeligheten, uten en forpliktelse overfor den, måtte jeg hatt et annet fast punkt. Det kunne ha vært en skikkelse, en dramaturgi, et estetisk prinsipp – men da ville arbeidsprosessen, som ledet frem til boken «Jeg lever et liv som ligner deres», vært helt annerledes.
Jan Grue, Klassekampen

Refleksjonen over forskjellige innganger til ulikt stoff som har det tilfelles at det omhandler virkeligheten versus det skjønnlitteræres universets ubegrensede begrensinger, viser til det etiske i sakprosaen:

Og jeg finner det håpefullt når bidragsyterne i antologien trekker frem sin pliktfølelse, fornemmelsen av hvordan teksten skal bli og hvordan den bør bli. (…) De utviser phronesis. Det er verdt å minne seg om at denne formen for praktisk, håndverksmessig fornuft, også er forbundet med moralsk skjønn og dømmekraft, som opparbeides gjennom erfaring. Gjennom sin forpliktelse overfor virkeligheten har sakprosaen en etisk dimensjon – den skal ikke finne på.
Jan Grue, Klassekampen

Min metode nominert til pris

Forleggerforeningen har nominert boka Min metode i kategorien Årets markeds- eller formidlingstiltak. Ifølge foreningens sider skal prisene «stimulere til nyskaping og innovasjon i bransjen». Prisen deles ut i forbindelse med Bokdagen på Latter, Aker Brygge, 6. juni, og juryen skriver blant annet dette om Min metode: «Særs interessant for alle som jobber med, eller skriver sakprosa og minst like interessant for den allmenne leser av sakprosaen».

Det er en begeistret Isaksen som kommenterer nominasjonen:

Vi er en forening som er mer enn normalt opptatt av at sakprosa blir lest, diskutert og skrevet. At samtaleserien og boka Min metode, som handler om sakprosaskriving, får anerkjennelse som god formidling og god markedsføring, er fantastisk! 

Vi gratulerer og takker like begeistret for et viktig bidrag som fremmer sakprosaens mange stemmer!

Jan Grue i Klassekampen 25. mai (krever abonnement): https://dagens.klassekampen.no/2019-05-25/sannhet-og-metode

 

Her kan du se videopptak av noen av møtene:

 

 

Klart språk om forslaget til ny forvaltningslov

I kronikken Ny forvaltningslov, gammeldags klarspråkforståelse (Morgenbladet18 april), skriver stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Ida Seljeseth, om § 8 i forslaget til ny forvaltnings-lov. Paragrafen i seg selv hilses velkommen, men hun ser med kritiske øyne på en manglende forankring i kunnskap om klarspråk og kommunikasjonen mellom forvaltning og folk flest:

Forslaget til ny forvaltningslov, som presenteres i NOU 2019:5, inneholder en bestemmelse om at forvaltninga skal skrive tekster i et klart språk. Det er etterlengtet. Dessverre ser den ut til å være basert på en utdatert forståelse av hva klarspråk er.

Les mer «Klart språk om forslaget til ny forvaltningslov»

Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter

Foto: Jason Leung

Tidsskriftet Sakprosa fyller ti år i år. I den anledning inviterer vi våre lesere, også de som nå for første gang vandrer inn i dette tidsskriftets skog av kunnskap, til å sende inn sitt begrunnede forslag til hva som har vært den aller beste artikkelen i Sakprosa siden opprettelsen i 2009. Det blir små premier til dem som kommer med forslag og en litt større premie til forfatteren/forfatterne av vinnerartikkelen. Kanskje det også blir kåret en «top five»-liste. Send forslag merket «Best Sakprosa» til johan.tonnesson@nulliln.uio.no ! Frist: 1. juni

Tre nye artikler i det rykende ferske nummeret av Sakprosa

Les mer «Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter»

Ny BA i Klart språk får oppmerksomhet fra politisk hold

Foto: Bernt Sønvisen

Da statsråd Monica Mæland delte ut Klarspråkprisene i Oslo konserthus 27. mars, trakk hun spesielt fram det flunkende nye BA-programmet Klart språk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, men som samarbeider nært med bl.a. Det juridiske fakultet:

«En viktig samarbeidspartner er Instituttet for lingvistikk og nordiske studier. Instituttet tilbyr – på eget initiativ – fra høsten 2019 et bachelor-program innen klarspråk og samarbeider med juridisk fakultet om programmet.»

Det er ikke hver dag et nytt BA-program blir kunngjort fra en statsråds talerstol! Lytt og les om det nye klarspråkstudiet her.

Søknadsfristen er 15. april, så Sakprosabloggen oppfordrer sine lesere til å spre ordet blant aktuelle søkere – unge, voksne og godt voksne!

 

Johan Tønnesson

 

Et litteraturpolitisk slag for sakprosaen

Foto: Eliott Reyna

 

Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson for SV, skriver
om sakprosaens kår i Morgenbladet under tittelen Sats på sakprosa.
Der peker han blant annet på hvordan innkjøpsordningen for sakprosa underlegges andre krav enn hva skjønnlitterære titler blir til dels: Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur hos Kulturrådet har kriteriet
høy nok kvalitet som bestemmende for antall titler som kjøpes inn. Punktum. For sakprosaen stiller det seg annerledes: Den er underlagt en selektiv ordning hvor utgivelser kniver om plassen i et forhåndsbestemt antall titler, en kvalitetvurdering og til slutt en prioritering mellom de aktuelle kandidatene.

Les mer «Et litteraturpolitisk slag for sakprosaen»

Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur 14-17 februar

– Først og fremst har vi invitert forfattarar vi har stor tru på, som
skriv god litteratur. Vi har også bevisst invitert forfattarar som har skrive bøker som går rett inn i dei store, viktige spørsmåla i vår tid.
På festivalen vil det handle om klima og natur, vald og terror, tru, etnisitet og den overordna tematikken som er identitet, seier festival-
sjef Teresa Grøtan.

Vi ønsker Bergens nye litteraturfestival velkommen! Den lover bredde med 50/50 internasjonalt og norsk program, og 50/50 med sakprosa
og skjønnlitteratur.

Les mer «Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur 14-17 februar»

Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa

Dansklæreren Claus Detlef bidro i 1988 med en av de beste definisjonene av sakprosa, der han lot «direkte ytringer om virkeligheten» være kjernen, slik det er blitt i den dominerende forståelsen av sakprosa her i landet. 20 år seinere lærer imidlertid danske elever gjennom det mestselgende læreverket Dansk.gyldendal.dk at sakprosa er «ikke-fiktion» som kjennetegnes
ved «at den er saglig – altså neutral og handler om kendsgerninger».
Like fullt presenteres sakprosaen i læreverkets utvalg gjennom tekster med liten vekt på innholdet og med tydelig situasjonell forankring – stort sett skrevet av enten journalister eller skjønnlitterære forfattere. Utvalget avspeiler med andre ord ikke sakprosaens samfunnsrolle og dermed heller ikke dens potensielle retoriske gjennomslagskraft.

Les mer «Det største dansklæreverket: Lite sak, lite prosa»

Sakprosaens ressurser

Fra venstre: Kaja Bjølgerud Grimsgaard, Thale Raad, Jonas Vårum Olafsen og Johanne Sumstad Artved.


Sakprosabloggen har snakket med studentene Johanne Sumstad Artved, Thale Raad, Jonas Vårum Olafsen og faglærer Kaja Bjølgerud Grimsgaard på sakprosaemnet
ved UiO høsten 2018

– Har sakprosaemnet endret deres innsikter på noen måte?

Thale: – Ja, jeg har fått en større bevissthet om de tekstene jeg er omgitt av, noe jeg synes er utrolig interessant. Det at noe ikke nødvendigvis har et fast svar er jo veldig gøy. Jeg synes faktisk at dette emnet har endret på hvordan jeg tenker på sak nå.

Johanne: – Temaet er noe jeg har vært opptatt av lenge, og synes at emnet har tilført meg en del nytt. Det har gitt meg mye med tanke på debatten om skjønnlitteratur og leserkontrakten, men det er ikke lett – og det er ikke noe klart svar, men det har blitt lettere å stille de relevante spørsmålene.

Jonas: – Jeg liker godt debatten om sjangre, og i dette emnet har jeg
fått noen innsikter jeg ikke var klar over at jeg manglet: Hva sjangre
er, hvordan vi bruker det og hvorfor. En sjanger er på en måte ikke en størrelse, den har ikke noen utstrekning, og det gjenspeiler seg i teksten. Jeg liker veldig godt at sjangerbegrepene ikke er låste, at de er i utvikling hele tiden, og om ti år har vi kanskje flere typer litteratur? Jeg er spent og optimistisk med tanke på framtid og kommunikasjon, og språk er jo mye mer enn ord og skrevne setninger. Jeg ser for meg å jobbe med dette, og har gjennom sakprosastudiet blitt bevisst på konkrete språklige verktøy som jeg ikke har funnet i filosofien.

Les mer «Sakprosaens ressurser»