16. februar klokka 18-20, arrangerer Vitenskapsteoretisk forum (Vitforum) ved NTNU foredrag på Zoom med Helge Høibraaten. Foredragets tittel er: «Å skape mening». Det følgende er hentet fra arrangementets Facebook-side.

Helge Høibraaten: «En administrativ menings-skapelse er ikke mulig.»

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU. Han skriver om sitt foredrag:

«Tittelsetningen står plutselig midt i Habermas’ skrift om Legitimasjonsproblemer i senkapitalismen fra 1973 – en forskningsberetning innen et prosjekt som til slutt munnet ut i Teorien om den kommunikative handling fra 1981. Konteksten den står i er teknikker for å manipulere offentlig meningsdannelse, et tema som hos Habermas går tilbake til bok om strukturforvandlingen av offentligheten fra 1962 (norsk utg. Borgerlig offentlighet (1971)). Setningen gis bare raskt en begrunnelse i et par videre setninger, men står i kursiv. Her skal man altså likevel stoppe opp og spørre ettertenksomt: Hvorfor er ikke administrativ meningsskapelse mulig? Det er utgangspunktet for denne forelesningen, som forsøker å se langt i Habermas’ forfatterskap, langt tilbake og helt frem til det siste store tobindsverket fra 2019.

Setningen er på et vis polemisk ment, men betyr selvsagt ikke at forvaltningsansattes arbeid er meningsløst. En av de opplagte skyteskivene, som også nevnes i konteksten og diskuteres utførlig i boka, er sosiologen Niklas Luhmann. Han er – mot sin vilje – blitt beskyldt for å være en postmoderne teoretiker. Som kjent var et av de postmoderne slagordene: «Stop making sense!» I Luhmanns teori inngår det en begrunnelse for en slik setning som går ut på at mening (eng. sense, ty. Sinn) så å si produserer seg selv og at Mening, en høyere teologisk eller filosofisk mening som legger tingene fast, ikke kan gis men heller ikke er nødvendig. Hvorledes står Habermas i forhold til dette? Insisterer han på noe høyere?

Nei, ikke noe høyere. Men ja, for så vidt som Habermas sier: ikke alt står til administrativ disposisjon. Med andre ord: forrangen ligger i demokratisk diskusjon og i den lovgivende makt, ikke i den utførende, eksekutivt-administrative. Dette kan virke urealistisk i moderne velferdsstater og Habermas er selvsagt godt informert om relevante temaer og argumenter her, ikke minst i den store boka om demokrati og radikal rettstatsforståelse (eng. Between Facts and Norms) fra 1992. Mer prinsipielt kan setningen fortolkes slik at forrangen ligger i den intersubjektivitets-struktur menneskelig kommunikasjon er underlagt, som ikke uten videre kan manipuleres av administrative maktinstanser. Hvis vi – for argumentets skyld – sier at Gud har skapt verden, så er dette ikke først og fremst fordi hen kan gjøre hva hen vil, men fordi Gud i sitt vesen ønsker å tre inn i et forhold av gjensidig anerkjennelse i forhold til sin skapelse. Gud driver ikke med administrativ eller eksekutiv manipulasjon, hens skapelse har intersubjektivitet som meningshorisont og grense. (Se Auch eine Geschichte der Philosophie (2019.)

Møteleder: Brit Strandhagen. Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Join Zoom Meeting:

https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2FNTNU.zoom.us%2Fj%2F94057557577%3Fpwd%3DNnZjTnN6REZrR2Q0NmJaK2YwS0NSZz09%26fbclid%3DIwAR3bIbLqvOz7LU8SuEaazk_uSNiBlFf7aAQarn8rAXx3aQBx_KnprovoFFM&h=AT2oap5sWRmfKgP5abeTaoA51S_n3mdkfsefCrHwWvQZwga9tZv95bRfr1Be_V_1brRdtTqtI71txhTyStlV3wV12OP_nBzCMl6RIP-42IDZD047q0AmH5OWixaVlJcLaQ&__tn__=q&c[0]=AT3Pep_hpc89YTAcP0-kWD3SUreGv72fPj3Gw0dl2tJv1jf6Dv7-HBwotzVtQUc3jy6vx__5hVrK3aAuwlwZ0ZmI1uWbTg6bMkWOGujw6NDQSuB-YrPcq-xU4z3S9GFdcfvtMtCI7quJgPZde_G4YPA-

Meeting ID: 940 5755 7577
Passcode: 366728